Nyfødtresuscitering fra et jordmorperspektiv

Når et nyfødt barn ikke puster rett etter fødsel, er det viktig å ha rett fokus. Nyfødte trenger generelt lite hjelp for å tilpasse seg et liv utenfor livmoren. Men opptil 10% trenger umiddelbar pustehjelp (Vali et al., 2015).

Mindre enn 1 % trenger avansert resuscitering med hjertekompresjoner (Wall et al., 2009). Vanligvis utfører jordmødre tiltak i overgangen fra intra - til ekstrauterint liv innenfor «the golden minute», som handler om det første minuttet etter barnets fødsel (Steele, 2013).

Gode ferdigheter i å undersøke alle nyfødte barn etter fødselen, og å starte korrekt hjelp til rett tid, er like viktig for alle profesjoner som tar imot barn. Ikke bare for deg som jobber i ambulansen, og som ikke har rutinen med å ta imot barn.

Nyfødtresuscitering defineres bredt som et sett med intervensjoner som utføres umiddelbart etter fødsel (Vadakkencherry Ramaswamy et al., 2021). En studie viser at tid spiller en vesentlig rolle i nyfødtresuscitering, og at ambulansepersonell har forbedringspotensiale når det gjelder korrekt håndtering ved nyfødt- resuscitering i løpet av det første minuttet etter at barnet er født (Trang Kieu et al., 2021).

Stimuler og ventiler

Kort fortalt handler oppstarten av nyfødtresuscitering om noe så enkelt, og likevel så vanskelig, som å få luft i barnet. Ingenting annet skal prioriteres. Stimuler det nyfødte barnets hender og føtter, og stryk barnet relativt hardt frem og tilbake over ryggen. Start ventilasjon med maske og bag. 30 ventilasjoner i minuttet. Det kan virke enkelt, men det oppleves ofte som vanskelig.

Ventilasjonene er effektive når du ser at barnets bryst hever seg. Det kan være krevende for deg som jobber i ambulansen å stå i denne situasjon. Du står med et barn som ikke puster i kombinasjon med andre arbeidsoppgaver og «forstyrrelser» rundt omkring. Dette illustrerer kompleksiteten i situasjonen. Det viktigste er å likevel alltid å huske på: stimuler og ventiler.

Det er også viktig å vite at så lenge navlestrengen pulserer, får barnet fortsatt tilført oksygen via morkaken. Det er derfor ikke behov for å klippe navlestrengen raskt. Derimot trenger barnet navlesnoren som en ekstra støtte ved nyfødtresuscitering (Sæther et al., 2020).

I dette tekstutdraget beskriver en jordmor den vanskelige situasjonen du stilles overfor når et nyfødt barn ikke puster etter fødsel:

"Jeg stod alene med liv og død i mine hender. Hendene mine skalv og jeg svettet. Adrenalinet pumpet. Jeg var vettskremt. Det var som å være på toppen av fjellet på randen til å falle ned. Var denne babyen allerede død? Jeg følte meg nummen? Ville hjelpen komme for sent denne gangen? Jeg lot som jeg var rolig utad, men innvendig kjente jeg hjelpeløshet og kaos. Babyen hadde hatt det bra under hele fødselen. Hadde jeg oversett noe? Hva ville kollegaene mine si? "

Du som jobber i ambulansen står overfor mange av de samme utfordringene som jordmødre i møtet med et nyfødt barn som trenger pustehjelp etter fødsel. Det kan derfor være interessant for deg å få et innblikk i jordmødres erfaringer med nyfødtresuscitering.

Tankeekperimentet

Se for deg dette tankeeksperimentet: Du har kjørt ut i mørket til en flergangsfødende kvinne med rier og blødning. Veiene er glatte, det er vinter i Norge.

I døra møter du en redd partner i panikk, for han hadde ikke planlagt å ta imot sitt eget barn i hjemmet. Ingenting ble som planlagt med fødselen.

Barnevakten for barnets søsken har nettopp ankommet, og vedkommende skaper ytterligere utfordring for deg. Deretter møter du den fødende kvinnen med sterke smerter i yttergangen. Kanskje det er synlig blod som gjør at du begynner å reflektere om det er noe unormalt?

Du føler deg usikker på mengden blod, hva var det egentlig som var «normal» mengde i denne fasen? Dere har allerede varmet opp bilen på vei ut, og du må sørge for at fødekvinnen føder på et komfortabelt og varmt sted. Basert på fødekvinnens lyder forstår du raskt at fødsel er nært forestående. Det ikke er ingen vei utenom; du rekker ikke inn til sykehuset før barnet fødes. Du må ta imot barnet her hjemme.

Det er ingen jordmor med i bilen. Sykehuset har nemlig besluttet at det er det ikke lenger er nok ressurser til å sende jordmor ut med ambulansen. Du jobber for å få mor inn på badet, og hjelpe henne ned i en behagelig stilling i et varmt miljø.

Du finner håndklær og tilkaller hjelp. Da sier mor at hun kjenner at barnet kommer, og du innser at det faktisk stemmer. Barnet fødes på badegulvet. Som om ikke dette ikke er utfordring nok; barnet puster ikke.

Du har da, i likhet med jordmødre, plutselig to pasienter. Nå er gode råd dyre. Hjelp må tilkalles raskt. Tiltak må iverksettes. Og du vet at dere tiden er en vesentlig faktor. Her står alt på spill. Du vet at du MÅ løse denne situasjonen. En jordmor i vår studie beskrev det slik: «de sekundene henger det sirup på».

Nyfødtresuscitering- «den største skrekken»

Mange jordmødre som til daglig jobber med å forløse barn synes det er skremmende når et nyfødt barn ikke puster etter fødsel.

Dette er trolig gjenkjennbart for deg i ambulansen også. Når et nyfødt barn ikke puster, er det lett å bli usikker på hvilke tiltak som skal prioriteres.

Kampen mot sekundene jager deg i en allerede stresset situasjon. Du føler deg sårbar og trenger både støtte og bekreftelse på at du har startet med effektive ventilasjoner til rett tid.

Du føler på ansvaret av å være ansvarlig for liv eller død for et nyfødt barn. Samtidig skal du til enhver tid være forberedt til å kunne utføre nyfødt resuscitering (Ljungblad et al., 2020).

Trygve Skaug har skrevet et dikt om akkurat dette. I diktet beskriver han opplevelsen, realiteten og kompleksiteten når du står med et nyfødt barn som ikke puster:

har du noen gang balansert på en knivsegg

mellom liv og død

mellom det som går av seg selv og det som stopper opp

og nå er alle råd dyre og hva skal jeg gjøre nå

inne på ei fødestue

bak i en ambulanse, oppi et fly

over en dårlig telefonlinje

hvorsomhelst

jeg må må må ta det riktige valget

og så tar du det riktige valget

og så går det faktisk bra

kunsten

å forholde seg rolig når alt annet spinner seg opp i orkan styrke

cocktailen av adrenalin og ansvar

det er ikke så koselig

men det er fantastisk»

Dette diktet har blitt lest for jordmødrene i vår studie, og de kjenner seg igjen i denne kompleksiteten. Du som jobber i ambulansen vil trolig også kjenne dere igjen i dette.

I en studie vi har publisert beskriver jordmødre samme kompleksitet som i diktet. Studien handler om hvordan jordmødre erfarer situasjoner med barn som ikke puster etter fødsel (Ljungblad et al., 2020).

I denne kvalitative studien har jeg intervjuet jordmødre fra hele Norge om erfaringene deres med å utføre nyfødt resuscitering ved fødeavdelingene i 2018 og 2019.

Kompleksiteten i nyfødtresuscitering

Retningslinjer fra Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) bidrar med forståelse for hvordan nyfødtresuscitering skal utføres (Norsk resuscitasjonsråd, 2021). Du som jobber i ambulansen vil hele tiden endre arbeidssted og nye utfordringer vil dukke opp.

Ferdigheter i resuscitering er viktig å vedlikeholde og bør kontinuerlig trenes på. Jordmødre har selvstendig ansvar for normale fødsler, samt å tilkalle fødselslege ved behov. Dette krever både kunnskap og erfaring.

Mangel på kunnskap, erfaring og ferdigheter innenfor nyfødtresuscitering, samt utilstrekkelig teamarbeid, hindrer iblant jordmødre i sin oppstart av tilfredsstillende nyfødtresuscitering. Hjelp er heller ikke alltid tilgjengelig når den trengs som mest. For å bli gode på nyfødtresuscitering er det derfor viktig at det arrangeres hyppig ferdighetstrening, helst på egen arbeidsplass. Der lærer du best.

Funnene i studien vår

Resultatene i studien vår viser kompleksiteten som ligger til grunn for hvordan jordmødre balanserer ansvar og sårbarhet når de utfører nyfødtresuscitering i løpet av « the golden minute» (Ljungblad et al., 2020). Guidelines bør forenkles, innovative metoder bør tas i bruk, og støttende kultur bør vektlegges, viser vi i en annen studie (Ljungblad et al., 2021).

Vi så at jordmødre trenger støtte og bekreftelse for å være forberedt på nyfødtresuscitering. Vi fant også ut at mangel på kunnskap, ferdigheter og erfaring var barrierer for at jordmødre kunne føle seg forberedt.

Simuleringstrening, inkludert skreddersydde opplæringsprogrammer, ble foreslått for å forbedre jordmødrenes ferdigheter, og hjelpe dem til å føle seg forberedt på nyfødtresuscitering. Viktigheten av jordmødrers vurdering i løpet av det «the golden minute» og videre undersøkelse fra andre perspektiver, er nødvendig for å forstå denne kliniske kompleksiteten fullt ut.

Behold roen

Som jordmor har jeg den første tiden fokus på stimulering og ventilering når et nyfødt barn ikke puster. Jeg tror at dere som jobber i ambulansen har en stor fordel av å jobbe innenfor uforutsette, akutte situasjoner hver dag.

Erfaringen din fra akuttmedisin hjelper deg trolig å lettere beholde roen når en kvinne føder uplanlagt på din vakt/ tur. Behold denne roen og riktig fokus, så vil du hjelpe de fleste barn som ikke puster etter fødsel.

Til slutt, husk fokus på stimulering og ventilering.