Gevinsten av systematisk debriefing

Dette er en fagartikkel skrevet av Therese Jensen Skogland og Silje Hemnes Halvorsen, mastergrad intensivsykepleie, HVL

Artikkelen ble først publisert på NKT- traume

Helsepersonell i den akuttmedisinske kjeden er særlig utsatt for sterke inntrykk og krevende, uforutsigbare hendelser i arbeidshverdagen.

Følgene kan være utbrenthet, medfølelsetretthet eller sekundær traumatisk stress. Debriefing er et viktig tiltak for å forebygge utvikling av negative senfølger.

Debriefing kan i tillegg gi rike muligheter for læring og forbedring, og er dermed også et verdifullt tiltak for økt pasientsikkerhet.

Hvorfor anvendes ikke debrifing som en obligatorisk del av arbeidet?

Vi har sett på problemstillingen: «I hvilken grad benyttes debriefing blant helsepersonell i den akuttmedisinske kjeden, etter alvorlige pasienthendelser? Er det behov for et tilpasset system?».

Vi inviterte seks avdelinger fra to ulike distrikt i Helse Vest. Det var to ambulansestasjoner, to akuttmottak og to intermediærovervåkning/intensivavdeling.

Av totalt 175 inviterte besvarte 126 deltakere et anonymt spørreskjema.

Hjelperollen

Å være til støtte og hjelp for pasienter og pårørende i sårbare situasjoner, er en indre motivasjon for de fleste som velger helseyrket.

I møte med menneskers sykdom, skade, lidelse og død reagerer kroppen slik den reagerer på fare. Kroppens fysiologiske reaksjoner skal i sin natur beskytte oss gjennom å sette oss i beredskap for å møte fare «fight, flight, freeze». Den sympatiske delen av det autonome nervesystemet aktiveres i hele kroppen.

Når denne prosessen i kroppen aktiveres gjentakende, kan det over tid føre til kronisk overaktivering. Det vil medfølge en risiko for at hjelperen vil bli preget av å hjelpe. «Ta først på din egen maske før du hjelper andre», lærer vi av flyselskapene.

Er det interesse for debriefing?

Vårt utvalg fikk påstanden: «Debriefing bør implementeres som en obligatorisk del av arbeidet». Her svarer 93,7% at de er enig i påstanden.

Resultater bekrefter behov for debriefing både pre- og inhospitalt. Det viser seg fra resultatene at debriefing benyttes gjennomsnittlig «i noe grad» blant helsepersonell i den akuttmedisinske kjeden, i nærmere 50% av tilfellene etter alvorlige hendelser.

Allikevel viser de ulike avdelingskategoriene en betydelig forskjell, hvor debriefing benyttes i liten grad inhospitalt, under 25% av tilfellene, men i stor grad over 75% av tilfellene prehospitalt.

Det er i hovedsak uformelle samtaler mellom kollegaer, utført på eget initiativ som utgjør den største andelen i hvilken grad debriefing benyttes.

Resultatene tyder på at uformelle samtaler med kollegaer kort tid i etterkant av alvorlige hendelser er tilstrekkelig og den foretrukne metoden for emosjonell bearbeiding.

På tross av at formell debriefing på tvers av instanser og faggrupper er lite benyttet, svarer utvalget at læringsutbyttet er størst etter denne metoden.

Debriefing og den faglige gevinsten

Andre har beskrevet følgende «gevinster» av debriefing:

Debriefing og økonomisk gevinst

Det er hver enkeltes ansvar å bidra til at det oppnås en god kultur for å benytte debriefing i arbeidshverdagen. På ledelsesnivå er debriefing en rimelig måte å drive fagutvikling på.

93% er helt eller delvis enig i at debriefing er en godt egnet metode for kunnskapsutvikling blant helsepersonell.

Ved å samtidig ivareta de ansatte gjennom å etablere rutiner for debriefing, kan det over tid redusere sykefravær. Resultatene viste at det i liten grad gis tilbud om oppfølging etter alvorlige hendelser.

Allikevel er det varierende rutiner for debriefing blant de ulike avdelingene i studien. Ved ambulansestasjonene svarer 83,3% at deres avdeling har rutiner for debriefing. Akuttmottakene 46,3% og intensivavdelingene 10,3 %.

Den største gevinsten av alle

Medfølelsestretthet beskrives som en gradvis slitasje på hjelperens evne til empati, omsorg og engasjement overfor sine pasienter. Helsepersonell er spesielt utsatt for å utvikle denne tilstanden.

Å ivareta hjelperen vil heve kvaliteten på arbeidet og dermed også pasientsikkerheten. I arbeid med akutt- og kritisk syke pasienter gir man mye av seg selv i arbeidstiden, men også fritiden kan preges av arbeidet.

60 av 126 respondenter preges noen ganger av arbeidet også på fritiden, 10 deltakere svarer at de preges ofte og 4 preges alltid.

Resultatene påpeker at erfaringslengden heller øker risikoen for at man preges av arbeidet. Samtidig får de med lengst arbeidserfaring i mindre grad tilbud om oppfølging etter alvorlige hendelser. Dette kan igjen øke terskelen for selv å ta initiativ.

Hele 95% av det totale utvalget oppgir at debriefing er en godt egnet metode for emosjonell bearbeiding blant helsepersonell.

Etterhvert skal det sterkere inntrykk til for å bli preget av hendelser, som gir en fordel for å utøve jobben på profesjonelt vis. Trygghet gir økt robusthet, man tåler mer og reagerer mindre.

Det er disse verdifulle erfaringene man kan videreføre til lærlinger, studenter, nyutdannede eller nyansatte. Derfor er debriefing like viktig for alle i et team. Debriefing kan gjøre en negativ opplevelse om til positiv erfaringsbasert kunnskap.

Hva med et tilpasset system for debriefing?

Det finnes flere mulige barrierer for å anvende debriefing. Det påpekes at tidsfaktor i travle og uforutsigbare akuttavdelinger vil være en utfordring, sammen med uklare retningslinjer for anvendelse av debriefing.

103 av respondentene opplever uklare retningslinjer i hvordan man benytter debriefing som et læringsverktøy. Noen kan være engstelig for å avdekke feil i praksis, mens andre er ukomfortable med å dele følelser med kollegaer.

Ulike forutsetninger blant helsepersonell har ført til forslag om at den psykologiske delen bør gis som et individuelt tilbud ved behov. Den obligatoriske delen bør omhandle en strukturert gjennomgang og fokusere på læring av erfaringen, for kvalitetsforbedring.

En lite tidkrevende og anvendelig debrifingsmodell, ser ut til å innfris gjennom STOP5 modellen (Walker et al., 2020). Et tilpasset system må til for at det skal kunne implementeres som en obligatorisk del av arbeidet.

Dersom helsepersonell får økt kunnskap rundt hva, hvordan og hvorfor debriefing bør anvendes, kan tiltaket bli en suksess.

Referanser

Bohström, D., Carlström, E., & Sjöström, N. (2017). Managing stress in prehospital care:
Strategies used by ambulance nurses. International emergency nursing, 32, 28–33. https://doi.org/10.1016/j.ienj.2016.08.004

Clark, R.. & McLean, C. (2018). The professional and personal debriefing needs of ward based nurses after involvement in a cardiac arrest: An explorative qualitative pilot study. Intensive & critical care nursing, 47, 78–84. https://doi.org/10.1016/j.iccn.2018.03.009

Coggins, A., Santos, A. L., Zaklama, R., & Murphy, M. (2020). Interdisciplinary clinical debriefing in the emergency department: an observational study of learning topics and outcomes 20(1), 79. https://doi.org/10.1186/s12873-020-00370-7

Couper, K., Salman, B., Soar, J., Finn, J. & Perkins, D.G. (2013). Debriefing to improve outcomes from critical illness: a systematic review and meta-analysis.Intensive care med 39, 1513–1523 https://doi-org.galanga.hvl.no/10.1007/s00134-013-2951-7

Flatgårrd, I. & Berg, G. V. (2016). Simulatortrening in situ, lek eller laering? – En intervjuundersökelse av hvilke erfaringer sykepleiere har med debrifingsfasen i full-skala simulatortrening gjennomfört ved egen arbeidsplass. Nordisk Sygeplejeforskning, 6(3), 216-32 http://dx.doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2016-03-02

Idås, T. (2013). Krevende oppdrag-hvordan mestre stress (2.utg.). Oslo: Cappelen Damm AS

Isdal, P. (2017). Smittet av vold-om sekundærtraumatisering, compassion fatigue ogutbrenthet i hjelpeyrkene. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Jarden, R.J., Sandham, M., Siegert, R.J. & Koziol‐McLain, J. (2019). Strengthening workplace well‐being: perceptions of intensive care nurses. Nurs Crit Care, 24: 15-23. https://doi-org.galanga.hvl.no/10.1111/nicc.12386

Schmidt, M. & Haglund, K. (2017). Debrief in Emergency Departments to Improve Compassion Fatigue and Promote Resiliency. Journal of trauma nursing : the official journal of the Society of Trauma Nurses, 24(5), 317–322. https://doi.org/10.1097/JTN.0000000000000315

Walker, C. A., McGregor, L., Taylor, C., & Robinson, S. (2020). STOP5: a hot debrief model for resuscitation cases in the emergency department. Clinical and experimental emergency medicine, 7(4), 259–266. https://doi.org/10.15441/ceem.19.086