Telemedisin - En norsk fiasko?

Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø har over 200 ansatte. Likevel er ikke telemedisin spesielt utbredt i det norske helsevesenet. Hvorfor? spør Computerworld.
Visjonen om å jobbe med fjernløsninger innen helse startet i 1987, da det ble etablert en telemedisinsk avdeling ved Televerkets forskningsenhet i Tromsø i samarbeid med Regionsykehuset i Tromsø (nå Universitetssykehuset i Tromsø), Norut IT, Kirkenes sykehus og Troms militære sykehus.
I 1993 ble Nasjonalt kompetansesenter for samhandling og telemedisin i spesialist- og kommunehelsetjenesten (NST) etablert som en avdeling ved Universitetssykehuset i Tromsø og i 1999 ble NST et landsdekkende kompetansesenter innen telemedisin.
Men 25 år med et kompetansesenter for telemedisin har ikke gjort Norge til et land hvor slike løsninger er vanlig praksis i helsevesenet. Heller tvert imot.
Representanter for Helse Sør Øst, Helse Vest og Helse Midt innrømmer at de bare sporadisk bruker løsninger klekket ut i Tromsø. Bortsett fra Helse Nord - som har et tett samarbeid med NST, og noen få gode løsninger - er det få telemedisinske løsninger i bruk i Norge.
Men 25 år med et kompetansesenter for telemedisin har ikke gjort Norge til et land hvor slike løsninger er vanlig praksis i helsevesenet. Heller tvert imot.
Representanter for Helse Sør Øst, Helse Vest og Helse Midt innrømmer at de bare sporadisk bruker løsninger klekket ut i Tromsø. Bortsett fra Helse Nord - som har et tett samarbeid med NST, og noen få gode løsninger - er det få telemedisinske løsninger i bruk i Norge.

Lokale konger

Et eksempel er videokonferanse i Vake-prosjektet. Det har et stort potensial og er implementert på 12 steder. Likevel er det kun et fåtall som bruker det.
- Vi kan trekke en parallell til Statoil. Der er det klare direktiver ovenfra for å få det innført på riktig nivå etter at man har gjort pilotprosjekter, sier rådgiver Oddvar Hagen.
Ofte er tekniske ting på plass, men brukes ikke. Ifølge Stig Karoliussen, rådgiver for teknologi, mangler det ikke på tekniske løsninger.
- De finnes og fungerer, nesten uansett hva du måtte ønske. Teknologi behøver heller ikke å være "cutting edge", sier han.
Telemedisinske løsninger er sentralt for at Samhandlingsreformen skal lykkes. De NST-ansatte opplever imidlertid at det er mange lokale konger og dronninger som styrer.
Kirsten Eriksen synes det går alt for tregt.
- Hver gang det kommer en ny reform, tenker jeg "nå kommer det til å skje". Jeg venter på at noen sier "vi skal dit". Men de store visjonene mangler. Jeg synes myndighetene har for lite visjoner og mangler fremdrift. Det mangler at vi blir etterspurt.
Les mer om saken hos Computerworld