Innenriks
- Redningsaksjon kunne blitt utført på en brøkdel av tiden
En rapport fra skredulykken i Tromsø der en kvinne (23) omkom, slår fast at redingsaksjonen tok unødvendig lang tid. Uten tilgang til helikopter måtte kvinnen fraktes ned fra fjellet manuelt. Dette forsinket redningsarbeidet.
En rapport fra skredulykken i Tromsø der en kvinne (23) omkom, slår fast at redingsaksjonen tok unødvendig lang tid. Uten tilgang til helikopter måtte kvinnen fraktes ned fra fjellet manuelt. Dette forsinket redningsarbeidet.
En rapport fra skredulykken slår fast at redingsaksjonen tok unødvendig lang tid. Bratt terreng og store, ustabile snømengder gjorde at det var svært vanskelig å frakte kvinnen ned manuelt. Det tok rundt tre timer fra kvinnen var gravd frem, til hun kom til ambulansen.
Les også i Aftenposten:
- Kvinne døde etter rasulykken i Troms
- Kritisk for 23-åringen som ble tatt av snøras
- Kvinne tatt av snøras i Tromsø
«Redningsaksjonen tok lang tid og ville vært en brøkdel av tiden hvis det hadde vært helikopter i Tromsø med redningsheis. Ulykken skjedde tre km unna helikopterbasen på sykehuset.»
Dette er én av konklusjonene i Norges Geotekniske Institutts rapport etter skredulykken på Kroken alpinsenter, der en kvinne mistet livet.
- Første gang
Kjetil Brattlien har skrevet rapporten og deltok selv i undersøkelsene på stedet etter ulykken. Skredeksperten har skrevet rapporter fra de siste 18 dødsulykkene i forbindelse med skred i Norge.
- Så vidt jeg vet er dette første gang at en luftambulanse ikke har vært tilgjengelig i redningsarbeidet etter en skredulykke, sier han til Aftenposten.no.
Luftambulansen i Tromsø som vanligvis brukes i skredredning var opptatt i annet oppdrag i Narvik. Da luftambulansen endelig kom til stedet, halvannen time etter at kvinnen var gravd ut, kunne den ikke benyttes fordi mannskapet ikke hadde trening i å bruke vinsjen ombord.
Brattlien ønsker ikke å kommentere de medisinske konsekvensene av at luftambulansen ikke var tilgjengelig, men poengterer at tidsperspektivet er viktig i slikt redningsarbeid.
- Vi vet at tid er en kritisk faktor i forbindelse med skredulykker, sier han.
- Dårligst i landet
Tor Andre Skjelbakken er medlem av Røde Kors sin skredgruppe i Tromsø, og deltok også i redningsarbeidet. Han er misfornøyd med helikoptertilbudet i området.
- Tromsø er den storbyen med dårligst dekning av redningshelikopter. Nærmeste Sea King redningshelikopter er over én time unna, i enten Bodø eller Banak, sier han til Aftenposten.no.
Tromsø har altså ingen redningshelikopter, men det er ett ambulansehelikopter stasjonert i byen. Det er dette ambulansehelikopteret som har en vinsj ingen har trening i å operere.
- Dette er svært ugunstig. Tromsø er et område med mye bratte fjell. Derfor vil det ofte være behov for vinsj i en redningsaksjon, sier Skjelbakken.
- Grei metode
Det er Luftambulansetjenesten ANS er ansvarlig for driften av luftambulansen. Daglig leder Øyvind Juell ser ikke det umiddelbare problemet med at luftambulansen i Tromsø ikke har en vinsj som kan benyttes.
- Vi har gjort en vurdering, og vi mener at det er en grei metode å benytte fast underhengende redning i stedet for vinsj.
Nå skal tilbudet likevel revurderes.
- Vi skal starte et arbeid for å se om vi skal gå over til å bruke vinsj, bekrefter Juell overfor Aftenposten.no.
