Innenriks
En av fire kommuner ingen kriseplan når stormen tar strømmen
En av fire kommuner ingen kriseplan når stormen tar strømmen, til tross for at kommunene er forpliktet til å lage både overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse og detaljerte beredskapsplaner. Hvorfor har ikke Justis- og beredskapsministeren tatt tak i dette?
Bård Hoksrud (FrP) spør Justis- og beredskapsminister Grete Faremo: Et moderne samfunn er helt avhengig av elektrisitet, blant annet til mobiltelefoni, nødnett og sykehjem. Allikevel har en av fire kommuner ingen kriseplan når stormen tar strømmen, til tross for at kommunene er forpliktet til å lage både overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse og detaljerte beredskapsplaner. Bare halvparten av beboere i omsorgsboliger er sikret med nødaggregater. Hvorfor har ikke statsråden tatt tak i dette, og hva vil bli gjort fremover?
Svar fra Grete Faremo
Kommunene ble 1. januar 2010 pålagt en generell beredskapsplikt gjennom ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven).
Den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser.
Det er i tillegg fastsatt en forskrift om kommunal beredskapsplikt samt en veileder som skal være et hjelpemiddel for kommunene i gjennomføring av krav satt i forskriften.
Kommunen er videre pålagt å lage en beredskapsplan som skal være en operativ plan for kommunens håndtering av en krise. Som et minimum skal en slik plan inneholde forberedte tiltak for kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplaner og informasjon til befolkningen og media.
Jeg er enig i at kommunene, til tross for lovkravet som kom i 2010 fremdeles har utfordringer knyttet til beredskap. Dette adresseres også i Meld. St. 29 (2011-2012)Samfunnssikkerhet som ble oversendt Stortinget 15. juni 2012.
Les hele spørsmål og svar på Stortingets nettside
