Direktoratet for nødkommunikasjon brøt anbudsregler

Les også: - Nokia Siemens ville ut av tetrateknologien

Mer om saken: Slakter nødnett i ny rapport

VHF communications AS jobbet døgnet rundt gjennom hele julen for to år siden, for å levere inn det viktige anbudet, som det hastet så voldsomt med for direktoratet, men tapte til slutt.

I etterkant har det vist seg at direktoratet hverken hadde juridiske eller praktiske grunner til å pålegge dem hastverket.

Krevde erstatning

VHF gikk etter anbudstapet til sak mot justisdepartementet og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) og krevde økonomisk erstatning for såkalt negativ kontraktsinteresse i forbindelse med behandlingen av saken.

Ett felles og moderne nødnett mellom brann, politi og ambulanse har vært prosjektert lenge. Nødnettet er allerede halvannet år forsinket og ingen kan si nøyaktig når man kan ta det i bruk.

Etter at hovedavtalen om utbygging av infrastrukturen i det nye nødnettet gikk til Siemens i slutten av 2006, og nødetatene allerede hadde ventet lenge nok på et nytt radionett, bestemte direktoratet at anbudsrunden om radioapparatene skulle behandles med en såkalt «hasteprosedyre».

I dommen som ble avsagt i går, viser tingretten til nettopp det at nødnettet fremdeles ikke er operativt. Til tross for til dels skrikende behov for utskiftninger, har retten funnet at dette hensynet ikke er tilstrekkelig begrunnelse for bruk av hasteprosedyre.

Klare lovbrudd

Etter at anbudet om terminalene også gikk til Siemens, mener retten at DNK i tillegg har brutt prinsippet om likebehandling i anskaffelsesloven, ved å ikke utjevne den klare fordelen Siemens da hadde.

- VHF er selvsagt glade for at tingretten sa seg enige i at det her har skjedd klare brudd på loven for offentlige anskaffelser, sier selskapets advokat Siv Helset.

- Samtidig er vi jo skuffet over at slikt kan skje uten konsekvenser for staten, legger hun til.

Retten mener VHF ikke kan tilkjennes erstatning, da det ikke er sannsynliggjort godt nok at de ikke ville deltatt i anbudskonkurransen selv om de hadde visst om regelbruddene på forhånd.

De slipper imidlertid å betale motpartens saksomkostninger, da retten mener direktoratet delvis kan lastes for hvordan anskaffelsen har vært håndtert og for at det kom til sak.