Helse Sør-Øst
Der ingen kunne tro at nokon kunne legge et sykehus
I Mjøsregionen skal det bygges et nytt stort sentralsykehus. Det skal ikke legges i en av områdets byer, men på en liten plass med 4500 innbyggere. Erling Dokk Holm i Aftenposten er sterkt kritisk.
Tidligere: Debatt om sykehusstruktur ved Sykehuset Innlandet
I dag finnes et sykehus på Gjøvik, et på Hamar, et på Lillehammer og ett på Elverum. Helse Sør-Øst vedtok før jul å bygge et nytt sykehus ved Mjøsbrua. Det betyr at det i praksis kommer til å legges til Moelv. Moelv ligger tilnærmet midt mellom Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum.
Så valget kan se fornuftig ut, men dessverre er det et usedvanlig dårlig valg. Både med hensyn til miljøet, standarden på helsetjenestene, og ikke minst med tanke på utviklingen av denne innlandsregionen, er Moelv feil.
Ikke en ordentlig by
Moelv er et hyggelig sted, men det er ikke en ordentlig by. På Elverum bor det om lag 15000 innbyggere, på Lillehammer og i Gjøvik noe rundt 20 000 mennesker, og på Hamar finner vi nærmere 30 000. I tillegg har Brumunddal på noe rundt 10 000 innbyggere, og Moelv har altså 4500.
Et nytt storsykehus burde vært lagt til en av de reelle byene i regionen. Det ville gitt et bedre arbeidsmarked ikke bare i den byen som ble valgt, men for hele regionen, og det ville økt livskvaliteten og den økonomiske styrken til hele regionen.
Å legge sykehuset på Moelv gjør det vanskeligere å rekruttere helsepersonell, gjør syke og pårørende mer avhengig av bil, øker miljøbelastningene og ikke minst er dette en enorm investering, og den blir mye mindre produktiv på Moelv enn i f.eks. Hamar.
Ingen klare fordeler
Effekten av å legge en arbeidsplass med 4000 ansatte og en investering på 8 milliarder tett inntil en etablert by vil være mye større enn å legge denne ressursen på et lite sted.
Så er spørsmålet: hvorfor kan styret i Sykehuset Innlandet falle ned på et valg som er dårlig for miljøet, dårlig for utviklingen i regionen, dårlig for det langsiktige helsetilbudet, og dårlig samfunnsøkonomi?
Årsaken er selvsagt at premissene for beslutningen er ekstremt dårlige.
Styret i Sykehuset Innlandet kunne bare velge mellom dårlige alternativer, ingen bylokalisering var utredet, kun beliggenheten ved Mjøsbrua, eller andre alternativer som gikk ut på å opprettholde deler av dagens struktur. Man kan også mistenke at begrunnelsen er en form for pseudo-distriktspolitikk. Dessverre er det slik at distriktspolitikken er degenerert til å handle om lokalisering, og ikke om regionale effekter.
Men heldigvis finnes det håp, og håpet er lokaldemokratiet, representert ved ordførerne i Elverum, Hamar, Lillehammer og Gjøvik. De har protestert.
I et brev de fire skrev til styret formulert de seg slik:
« … vi er enige om ett grunnleggende premiss: Sykehus er en byfunksjon! ... Å etablere sykehus ved Mjøsbrua innebærer i realiteten å starte byggingen av enda en by i Innlandet. Dette vil undergrave de eksisterende byene og ikke bidra til å bygge regional konkurransekraft.»
Les hele kommentaren til Erling Dokk Holm i Aftenposten