Fagtidsskrift

Over- og undertriage i norsk helsevesen

En studie utført ved Ullevål universitetssykehus har vist at over halvparten av traumeteamaktiveringene var unødvendige, og at 10 prosent som kunne trengt det ikke blir møtt av traumeteam. Det har blitt en brannfakkel og skaper viktig debatt.

Publisert Sist oppdatert

En studie utført ved Ullevål universitetssykehus har vist at over halvparten av traumeteamaktiveringene var unødvendige, og at 10 prosent som kunne trengt det ikke blir møtt av traumeteam. Det har blitt en brannfakkel og skaper viktig debatt.

Forkortet utgave av artikkel i Ambulanseforum nr. 1 2009. Abonnere? Klikk her!

Bakgrunn: Upresis utvelgelse av hardt skadede

Les: Forbannet og skuffet over triageartikkel

Les også: - Tall som kan misbrukes

Debatten fortsetter: - Kan ikke unndra seg at han sammenligner to grupper

Undertriage fører i verste fall til død, mens overtriage fører til unødvendig ressursbruk.
Studien tar for seg perioden 2001-2007 og omfattet 4 659 pasienter, hvor 2 221 (48 %) var alvorlig skadet. Traumeteamet ble varslet 4 440 ganger, men bare 2 002 ganger var pasienten alvorlig skadet, noe som innebærer en overtriage på 55 % og en undertriage på 10 %.

Ambulanse versus anestesilege

- For pasienter som kom i følge med anestesilege, var utvelgelsen presis (35 % overtriage, 2 % undertriage), mens den var upresis for dem som kom med ambulanse (66 % overtriage, 17 % undertriage).

Les hele studien på sjtrem.com (Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation & Emergency medicine)

Forskjellige pasientgrupper

En del av debatten i etterkant av notisen i Tidsskriftet har gått på at ambulansetjenesten og anestesilegene har forskjellige pasientgrupper.

- Å sammenligne disse to pasientgruppene er ikke mulig, bekrefter Rehn. - Pasientgruppene er veldig forskjellige, og dette gjentas i artikkelen. Det er veldig stor forskjell på ambulansearbeideres og anestesilegers oppdragsprofil. Skadeomfanget på pasientene er veldig forskjellig. Derfor må det sammenlignes mellom disse pasientgruppene med stor forsiktighet.

Ambulansetjenestenes pasienter hadde lavere skadeskår, og anestesilegenes pasienter høyere.

Tar for seg hele kjeden

- Alle lenker i kjeden fra skadested til sykehus påvirker presisjonen i pasientprioriteringen. Studien sier ingenting om hvilken lenke i kjeden som er den svakeste, sier Rehn.

Derfor er det skrevet noen forslag til forbedringer som adresserer hvert enkelt ledd i kjeden, fra pasientevaluering, tilbakemeldingsrutiner, retningslinjer for aktivering av traumeteam og generelle systemer.
- Vi foreslår en mer strukturert evaluering av pasienter på skadested, strukturert og bedre tilbakemelding av funn til AMK og bedre kriterier for aktivering av traumeteam.

Todelt traumeteamaktivering

Det viktigste forslaget etter studien er at det innføres et system med todelt traumeteamaktivering på norske sykehus.
- Vi tror at det å innføre et begrenset traumeteam i tillegg til et fullt team er fornuftig. Det kan være et viktig verktøy for å bedre pasientsikkerheten, sier Rehn.

Det bør altså innføres retningslinjer for kriterier som differensierer mellom når det skal aktiveres fullt og ikke fullt team.

- Vi foreslår at fysiologiske og anatomiske kriterier som pustefrekvens, systolisk blodtrykk, store hodeskader etc skal utløse et fullt traumeteam. Pasienter med fravær av fysiologiske eller åpenbare anatomiske funn, men som har vært involvert i høyenergiulykker fortjener også en grundig og systematisk gjennomgang. Disse pasientene kan transporteres til traumesenteret og motta systematisk undersøkelse av et begrenset team.

Selv om det er fravær av fysiologiske og anatomiske funn, kan andre helsetilstander som for eksempel en alvorlig grunnlidelse, høy alder eller graviditet, gjøre at det bør utløses en undersøkelse av et begrenset traumeteam. Finner det begrensede teamet skjulte skader, kan det raskt oppgraderes til et fullt traumeteam.

Vinn-vinn

- Et lavterskeltilbud for systematisk gjennomgang vil kanskje øke pasientsikkerheten, og trolig redusere undertriagering, samtidig som konsekvensene av overtriage blir mindre. Det blir en vinn-vinn-situasjon med økt sikkerhet og bedre ressursutnyttelse. Dette er å anerkjenne usikkerheten som naturligvis oppstår når pasienter undersøkes under vanskelige feltforhold.

Rehn forteller at internasjonalt har flere traumesentre gått for en slik løsning og dokumentert god effekt. Stavanger Universitetssykehus innførte en todelt traumeteamsaktivering fra 3.februar i år, som første i landet?

- Kanskje de opplevde at det var viktig å ha en mellomløsning mellom ingenting og alt? sier Rehn.

Powered by Labrador CMS