Fagtidsskrift
Norges første rendyrkete samfunnsparamedisiner?
– Det er en litt annen måte å tenke beredskap på. Vi fikk være med Per Ivar Lundli (46), paramedisiner på Røros, på vakt. For tiden jobber han fulltid på helsevaktbilen.
Utdrag fra artikkel i Ambulanseforum nr. 3 2018
Ønsker du å abonnere? Sjekk her!
Per Ivar har jobbet 16 år i ambulansetjenesten. Han startet som hjelpepleier i Røros kommune og tok etter hvert sykepleierutdanning. Deretter avtjente han et pliktår i ambulansen.
– Etter det har jeg jobbet her.
Så ble det paramedicutdanning på Høgskolen i Sør-Trøndelag. Nylig takket han ja til å jobbe fulltid på helsevaktbilen ut året fordi en av kollegaene er i permisjon.
– Etter det har jeg jobbet her.
Så ble det paramedicutdanning på Høgskolen i Sør-Trøndelag. Nylig takket han ja til å jobbe fulltid på helsevaktbilen ut året fordi en av kollegaene er i permisjon.
Dagbilen på Røros har lenge vært nedleggingstruet. Forsvinner den, er det bare én døgnbil igjen i byen. Når den kjører pasienter til sykehuset, er den akutte ambulanseberedskapen også borte. Skjer det noe er det lenge til nærmeste ambulanse kommer.
Røros er ikke den eneste småbyen i Norge som rammes av faren for nedleggelse av dagbilen. I stedet for å fjerne den, ga St. Olavs Hospital den en ny profil. Nettopp Røros ble valgt som pilot fordi her er det et godt samarbeid med legevakttjenesten.
Røros er ikke den eneste småbyen i Norge som rammes av faren for nedleggelse av dagbilen. I stedet for å fjerne den, ga St. Olavs Hospital den en ny profil. Nettopp Røros ble valgt som pilot fordi her er det et godt samarbeid med legevakttjenesten.
Den nye helsevakten
Det nye fenomenet, i hvert fall i norsk sammenheng, har mange kallenavn: «Community paramedic», i norsk oversettelse «samfunnsparamadisiner» eller «lokal paramedisiner», single paramedic – eller enredder. First responder – eller akutthjelper og førstehjelper. Og sikkert flere?
På Røros kaller de det helsevakt. Bilen er merket som akuttbil. Prosjektet har fått navnet Mobil integrert helsetjeneste (MIH), et prosjekt initiert av Helsedirektoratet og betalt av Helse Midt-Norge.
4. september 2017 gikk startskuddet. Siden det har enheten hatt cirka 250 oppdrag, samt tatt en del blodprøver og EKG-er på legekontoret.
Den grønne uniformen er på.
– En av legene spøkte med en av pasientene, og sa at det kom en fra Senterpartiet dagen etter, da jeg skulle komme. Da fikk jeg både kaffe og vafler, ler Per Ivar.
Han går raskt gjennom utstyret i bilen for å se om det trengs noe påfyll og om ting virker som de skal. Bilen er likt utstyrt som en vanlig ambulanse, minus båre, men har i tillegg utstyr til blodprøver og CRP.
– Utfordringen framover er at framskrivinger viser at det blir en dobling av antall oppdrag. Det vil ikke bare bli et problem for ambulansetjenesten. Akuttmottakene vil bli enda mer sprengt. Vi må behandle flere pasienter hjemme, sier Bernt Kristiansen, seksjonssjef ved St. Olavs Hospital. Han er innom Røros denne dagen.
– Klarer kommunen og spesialisthelsetjenesten å samarbeide, så kan vi takle det, men vi har ikke en sjans hver for oss. Klarer vi i større grad å jobbe med kommunehelsetjenesten, så kan det være både kostnadseffektivt og gi god behandling.
Inntrykket Ambulanseforum sitter med er at stasjonene med nedleggingstruede dagbiler har mye passivtid eller beredskapstid. Samtidig er det lite som gir mer rabalder hos lokalbefolkningen og lokalpolitikere enn å fjerne en ambulanse. Hvordan gjøre alle like trygge som før?
– Grunnen til at omdefineringen til helsevaktbil har gått bra, er at folk ser fordelen med en enhet som blir i kommunen, sier Kristiansen.
– Klarer kommunen og spesialisthelsetjenesten å samarbeide, så kan vi takle det, men vi har ikke en sjans hver for oss. Klarer vi i større grad å jobbe med kommunehelsetjenesten, så kan det være både kostnadseffektivt og gi god behandling.
Inntrykket Ambulanseforum sitter med er at stasjonene med nedleggingstruede dagbiler har mye passivtid eller beredskapstid. Samtidig er det lite som gir mer rabalder hos lokalbefolkningen og lokalpolitikere enn å fjerne en ambulanse. Hvordan gjøre alle like trygge som før?
– Grunnen til at omdefineringen til helsevaktbil har gått bra, er at folk ser fordelen med en enhet som blir i kommunen, sier Kristiansen.
Området blir ikke tømt. Den er tilgjengelig døgnet rundt. Også legene setter pris
på det. Helsevaktbilen er en trygghet for legene i vakt. Det er bare i ekstreme tilfeller, som ved masseskader, at det hadde vært greit med båreplass. Egentlig er det bedre beredskap nå, mener Kristiansen.
på det. Helsevaktbilen er en trygghet for legene i vakt. Det er bare i ekstreme tilfeller, som ved masseskader, at det hadde vært greit med båreplass. Egentlig er det bedre beredskap nå, mener Kristiansen.
Utvidet åpningstid
Åpningstiden er utvidet fra 10-22, mot 8-17 tidligere. Bemanningen er på én i stedet for to.
– Resttiden brukes til døgnbemanning under Rørosmartnan og i påska, forteller Kristiansen.
Han medgir at det er kontroversielt å ta vekk bårekapasitet, men påpeker at man får noe annet i stedet.
– Det er veldig fint med denne bilen. Vi får fantastisk god hjelp, og får også bli med ut. Dere gjør en enorm jobb med pasientene. De vil helst ha besøk av dere, ikke av oss! erklærer Anne Brunborg Lund, en av legene på Røros legevakt.
– Og så er det en enorm trygghet for turnuslegene. Det er en helt annen verden.
Hun synes også at det er genialt at legene disponerer helsevaktbilen på natta. Når paramedisinerne går hjem står helsevaktbilen der, og kan benyttes fritt av vaktlegen som sover der.
– I stedet for å måtte måke fram privatbilen, og bære ut utstyr, så står alt klart.
– Og så er det en enorm trygghet for turnuslegene. Det er en helt annen verden.
Hun synes også at det er genialt at legene disponerer helsevaktbilen på natta. Når paramedisinerne går hjem står helsevaktbilen der, og kan benyttes fritt av vaktlegen som sover der.
– I stedet for å måtte måke fram privatbilen, og bære ut utstyr, så står alt klart.
Når helsevaktbilen har vakt fram til kl. 22 blir ikke legen helt alene på legevakta etter kontortiden.
– Det er en vesentlig forskjell på ettermiddagen!
Resten av saken kan leses i Ambulanseforum nr. 3 2018
– Det er en vesentlig forskjell på ettermiddagen!
Resten av saken kan leses i Ambulanseforum nr. 3 2018
