Fagtidsskrift
Leder: Forskningens uforutsigbarhet
Det å drive med forskning er ikke enkelt hvis en bare er på søken etter en fasit. Det har vi til fulle fått bevis for igjennom den debatten som har rast på nettet i de siste ukene.
Forskning er ingen eksakt vitenskap. Det vil alltid være rom for tolkning av både innsamlet materiale og ikke minst de konklusjonene som vi ender opp med. At denne tolkningen ikke nødvendigvis er samstemt og i tråd med vår oppfatning blant de som er involvert kommer klart til utrykk i disse dager. Sjeldent har vi sett et slikt engasjement. Og det er meget bra!
Vi skal være takknemlige for det engasjement personer viser når de føler seg urettferdig behandlet eller at ting ikke blir korrekt framstilt. Det er på denne måten vi får meningsfylte debatter som kanskje fører faget og behandlingsmetodene framover. Det som imidlertid kan velte framdriften er det faktum at store deler av ambulansetjenesten ikke er helt familiær med forskningens verden og de muligheter som oppstår med tanke på å tolke resultatene forskjellig.
Her er det flere som har en jobb å gjøre. Det pågår flere små og store forskningsprosjekter rundt omkring i landet, men vi er ikke flinke nok til å fortelle omverden om hva vi holder på med. Trolig kunne også prosjektene vært bedre koordinert på tvers av de geografiske grensene.
De som i første rekke bør ta tak i dette er ambulansesjefslaget og ikke minst de medisinsk systemansvarlige. Dette er relativt små fora som gir deltagerne en god mulighet til å ha oversikt over hva som rører seg. De burde også ha de beste forutsetningene til å igangsette forskningsprosjekt all den tid de representerer et fag som er vel kjent med forskning. De vil også ut i fra sitt ståsted ha en førstehånds kunnskap om hvor det er forbedringspotensial i sine tjenester.
Skal vi komme videre så må også ambulansepersonellet selv ta tak. De prosjektene som i dag pågår er nesten uten unntak noe som skjer uten videre publisitet. Noen hederlige unntak finnes selvsagt. Vi tenker da i første rekke på trafikkulykkesforskningen som i disse dager mer eller mindre direkte får nok en knoppskyting gjennom opprettelsen av nasjonal ulykkesanalysegruppe. Denne har som formål å kartlegge hva som skjer og ikke minst hvilke konsekvenser det får for pasient og personell i ambulanser som er innblandet i trafikkulykker.
Vi er ikke sikre på om denne gruppen hadde kommet på banen hvis det ikke hadde vært for den innsatsen de som står bak trafikkulykkesforskningen har lagt for dagen. En stor honnør til de som står på sent og tidlig og brenner så til de grader for saken. Selv om de noen ganger blir offer for janteloven, så tror vi at tilfredsstillelsen ved å se sine hjertebarn bli gjenstand for diskusjoner og ikke minst få utnyttet potensialet til ytterligere forbedring, må være gledelig for de involverte.
Når vi nå ber om at de som står bak de forskjellige prosjektene om å stå mer fram så er vi smertelig oppmerksomme på at all publisitet ikke nødvendigvis er av det gode. Media er ikke enkle å styre til enhver tid. Det fikk vi til fulle bevist når statskanalen tok en tur inn i hovedstadens ambulansemiljø. Programmet fikk nok ikke den profil og det innhold vi kunne ønske oss.
Dette er utrolig trist fordi det tar fokus vekk fra det som egentlig var intensjonen til de som sto bak prosjektet. Til tross for det så ber vi om at dere må passe på å få publisitet. Det er ofte slik at andre øyne oppdager ting og tråder vi kanskje ikke ser selv. På denne måten får vi framdrift og en videre utvikling av faget.