Leder: Det går likar no?

Av Einar Volden

Så står det ikke så ille til med oss tross alt.Vi som tidligere har sett på oss selv som engler med fartsstriper på ryggen.

Selvtilliten vår har i de siste månedene fått seg en alvorlig knekk. Ikke før var det ene negative oppslaget i pressen forsvunnet inn i peisen som opptenningspapir så dukket det opp et nytt.

Hvilke utslag dette ville gi på vårt popularitetsbarometer torde vi ikke en gang å tenke på.

Mediehverdagen med all dens nyvinninger og ikke minst den teknofikserte delen av befolkningen har gitt oss nye utfordringer. Vi blir sett og hørt og ikke minst dokumentert over alt. Samme hvor vi går så er det alltid noen som overvåker oss.

Dette stiller ekstra store krav til hvordan vi utfører vår tjeneste.

Det mange kanskje glemmer er at vi representerer et yrke som hos mange blir oppfattet som eksotisk. Det vil si at det alltid er mange øyne som følger med oss. Også media betrakter stoff om oss som salgbart. Det er faktisk det som gjelder i dag. Desto verre desto bedre.

Når de sakene som kommer opp i media kun har negative vinklinger er det ikke rart at de fleste av oss etter hvert får et synkende selvbilde. Fra manglede behandling via medikamenttyveri, en rask tur innom manglende respons på akutte turer og sist men ikke minst, Helse Midt-Norge og deres behandling av ambulanseavtalene.

Her har ikke de oppløftende historiene stått i kø akkurat. De som sier at all PR er god PR kan umulig ha vært tilknyttet ambulansetjenesten de siste årene.

Det er når vi oppsummerer alt dette at vi begynner å frykte for bransjens anseelse blant publikum. Det må være grenser for hvor mye vi kan trekke fra denne kontoen uten at det går utover vårt omdømme?

Stor ble derfor gleden da vi på konferansen AmbulanseForum 2008 fikk presentert en undersøkelse som hadde til hensikt å måle ambulansetjenestens omdømme blant befolkningen. Vi ligger jo helt i toppen! Og det gjelder faktisk etter alle de medieoppslag som har vært i de siste to årene. Her har vi virkelig ingen grunn til å henge med hodet. Frykten vi hadde med tanke på omdømmet er da altså helt ubegrunnet? Nei, ikke helt.

Undersøkelsen som vi gjennomførte viser helt klart at vi har hatt en viss nedgang i vårt gode omdømme i forhold til hva som var status for et par år siden. Denne nedgangen kan ikke ene og alene relateres til den etter hvert så meget omtalte Sofienbergsaken, selv om denne episoden utvilsomt har innvirket på vårt omdømme. At nedgangen er størst i de sentrale østlandsområdene er nok en indikator på hvilke saker som har påvirket oss.

Nå er det kanskje på tide å la historie være historie og legge episodene døde? La oss alle gjøre vårt ytterste for at alle de små og positive hendelsene får styre medias oppslag. Kanskje vi neste gang undersøkelsen gjennomføres har inntatt en klar ledelse på omdømmebarometeret?

Uansett så bør vi kunne tillate oss å nyte dagen med en slik flott plassering. Det kan være godt å ta med seg de dagene oppdragene har satt oss i en litt trykket stemning.

Et riktig godt nytt år ønskes dere alle.

Relatert sak fra Ambulanseforum: Ja, vi har tillit i befolkningen!