Ja, vi har tillit i befolkningen

69 prosent av den norske befolkningen har stor tillit til norsk ambulansepersonell, viser en undersøkelse Norstat har foretatt på oppdrag fra Ambulanseforum.
For første gang er omdømmet til norsk ambulansepersonell undersøkt. 1000 respondenter har svart på spørsmål om i hvilken grad de har tillit til norsk ambulansepersonell. Utvalget er landsrepresentativt.
Les også: Det går likar no?
På tillitstoppen
- Ambulansepersonell ligger i tillitstoppen sammen med fastleger, sykepleiere, politifolk - og bønder, forteller Øyvind Johnsen, seniorrådgiver i konsulentselskapet Mørland & Johnsen. Han har analysert resultatene fra Norstat. På tillitsbunnen ligger for øvrig advokater, journalister, politikere og rådgivere.
Det er vanskelig å si om det har vært en nedgang, oppgang eller om tallene er uendret sammenlignet med foregående år, da dette er første gang det blir foretatt en slik undersøkelse.
- Vi vil følge opp denne undersøkelsen i årene som kommer for å se om tallene endrer seg, sier Ambulanseforums redaktør Einar Volden.
Hva er tillit?
Hva menes med tillit i denne sammenhengen, og hvorfor skårer ambulansepersonell så høyt?
Ifølge Johnsen er dette et yrke som får tillit fordi arbeidet man gjør er livsviktig problemløsing for folk:
- Gul bil, blå lys, høyt tempo, liv på spill. Det er vanskelig å tenke seg en mer akutt jobb i fredstid. Det beundrer vi, det stoler vi på!
Undersøkelsen viser at norsk ambulansepersonell har størst tillit i aldersgruppen 40-49 år, her har 75 prosent stor tillit. Når det gjelder folk uten lang utdanning er det hele 80 prosent som har stor tillit. Kvinner har noe mer tillit enn menn.
Mindre tillit i Oslo og blant yngre
I undersøkelsen ble det stilt to spørsmål. Det første spørsmålet gikk på hvilken grad av tillit folk føler til ambulansepersonell rent generelt. Det andre spørsmålet var om tilliten var styrket eller svekket som følge av medieoppslag det siste året.
Mange oppgir at de har fått en tillitsknekk det siste året. 25 prosent menn og 32 prosent kvinner oppgir at de har fått dårligere tillit.
De yngste har reagert mest negativt. 30 prosent av de spurte under 30 år, og 34 prosent i aldersgruppen 30-39 år oppgir at de har fått dårligere tillit. Her er det likevel henholdsvis 68 og 64 prosent som oppgir at de har stor tillit til ambulansepersonell, så bildet er ikke akkurat svart.
Den generelle tilliten til ambulansepersonell er lavest i Oslo. Her oppgir bare 60 prosent at de har stor tillit til norsk ambulansepersonell.
Knekken er størst på Sørlandet og i Oslo hvor henholdsvis 34 og 31 prosent oppgir at de har mindre tillit nå enn før. Samtidig oppgir 76 prosent på Sørlandet at de har stor tillit til ambulansepersonell, det høyeste tallet på landsbasis.
Det er vanskelig å vite om den generelle tilliten faktisk er lavere prosentvis som følge av negative medieoppslag det siste året, når tallene viser at majoriteten av norsk befolkning likevel har stor tillit til ambulansepersonell.
Godt rykte viktig
Omdømmebegrepet brer om seg i media og PR-bransjen. Det er viktig å ha et godt omdømme, er omkvedet. Hva menes egentlig med det?
Omdømme handler rett og slett om det å ha et godt eller dårlig rykte. Ryktet avhenger blant annet av medieoppslag, og det folk som har vært i kontakt med ambulansepersonell formidler til andre i etterkant. Et godt eller dårlig rykte oppstår altså i skjæringspunktet mellom forventninger og opplevelser.
- Ambulansetjenesten er et samfunnsoppdrag, og derfor er omdømmet viktig for tilliten blant folk flest, sier Johnsen. - Det er også viktig for rekruttering til utdanningen og yrket, yrkesstoltheten og de faglige prestasjonene.
- Trenger en sterk talsperson
Johnsen konkluderer med at norsk ambulansepersonell har behov for en sterk talsperson. Vi er fragmentert organisert, med både private og offentlige aktører, og flere forskjellige fagforeninger, og forsvinner litt i skyggen av helseforetakene. Historien om oss blir ufullstendig.
- Folk flest betrakter akutt helsehjelp som en menneskerett, men vet ikke hva dere gjør, sier Johnsen. Han avslutter med at vi må bli flinkere til å fortelle og å være offensive når det gjelder kommunikasjon.
- En sterk talsperson kan fortelle hvor krevende jobben er, om utdanningen, arbeidsdagen, utfordringene og rammevilkårene.
Han oppfordrer oss til å være både offensive, men også reaktive, og bruker Schjenkens historie som eksempel. Hans versjon av det som skjedde i Sofienbergparken sommeren 2007 kom alt for sent. Taushetsplikt eller ikke.
Spørsmålene i undersøkelsen:
Svaralternativer: 1-6. 1 er lavest 6 høyest.
Spørsmål 1: Hvor stor tillit har du til norsk ambulansepersonell?
Spørsmål 2: Er din tillit til norsk ambulansepersonell blitt bedre eller dårligere som følge av medieoppslag det siste året?