Den menneskelige faktor eller systemet?

Kronikeren svarer på en kommentar i VG:

VGs politiske redaktør Hanne Skartveit skriver i en kommentar den 4. juni at man må gå nærmere inn på beslutningene som ble tatt 22. juli, og se på ansvar. Det påpekes at mange sivile gjorde en kjempejobb, mens ambulansene stod parkert på møtepunkt i påvente av klarering fra politiet. Videre mener man i kommentaren at dette ikke er en systemsvikt, men må pålegges den menneskelige faktoren. Videre hentydes det til muligheten for søksmål mot de som hadde det operative ansvaret på stedet.

Les Skartveits kommentar her

Hva i huleste er det du mener Skartveit? Mener du virkelig at når vi følger normale operasjonsprosedyrer som har vært i bruk over lang tid, så er det en menneskelig svikt og ikke en systemsvikt? Uten å ta noen som helst stilling til i hvilken grad vi skal involvere oss i skarpe situasjoner, så kan det vel ikke være noen som helst tvil om at kritikk som kommer når vi FØLGER PROSEDYRE må rettes til systemet?

Skartveit skriver videre at det var noen helsearbeidere som tok seg til øya mot politiets ordre. Jeg er usikker på om dette er rett (altså om det var mot politiets ordrer), men det er i så fall uheldig. Hvis vi ikke klarer å jobbe sammen med de andre etatene, og sammen med dem forholde oss til sikkerhet, tror jeg det er uheldig på sikt.

Videre mener Skartveit at det er «åpenbart mange som tok gale valg». Det er mulig det er åpenbart for deg, men det er ikke åpenbart for meg.

Hvordan hadde VG formulert seg dersom vi i stedet hadde hatt 14 omkomne og/eller skadde blant de sivile redderne? Politiet ville garantert blitt kritisert for å slippe folkene til så nært. Dette er et stort troll for den operative ledelsen til politiet i denne situasjonen. Nekter de folkene å slippe inn, vil de kjølhales i media etterpå. Slipper de folkene inn og det går dårlig, vil de få kritikk for dette. Problemet er at dette vet ikke den ansvarlige når avgjørelsen tas.

Jeg mener ikke at vi ikke gjorde feil den 22. juli 2011, tvert i mot. Vi gjorde mange. Jeg personlig mener også at vi burde hatt en betydelig mere aktiv rolle tidligere i prosessen på Utøya. Men når hendelsen først oppstår, så er det for sent å sette ned en komité som skal skrive om prosedyrene og gi opplæring og utstyr til helsepersonell om hvordan man ferdes i skarpe miljøer. I mangel av dette valgte personellet (kanskje med unntak av noen få) å følge de prosedyrene vi har brukt i mange år.

For at du skal få sjansen til å svare på dette kommer jeg til å sende denne til deg Skartveit. For øvrig er jo ikke dette første gang dette har skjedd. Dere har over de senere år skrevet om flere episoder der ambulansen har ventet på politiet for å ta seg inn til skadde. Hvorfor er det ikke kommet samme prinsipielle mening fra dere i noen av disse sakene? For vedkommende som ligger inne i huset og blør fra et knivstikk i magen er det ikke noen prinsippforskjell på disse situasjonene.

Til sist har jeg et lite stikk til deg Skartveit. Det er nå over ti måneder siden massakren på Utøya. Det betyr at du har hatt ca 7500 timer til å tenke gjennom det som skjedde. Du har fått vente til alt er over, og vi sitter i dag med fasiten. Vi vet nå at det er en person, og ikke 4-6 som politiet forberedte seg på. Hvor lang tid tror du de som skulle ta avgjørelsene den 22. juli fikk til å tenke gjennom dette?

Vi skal lære av den 22. juli. Selvfølgelig. Men det gjør vi ikke av å henge ut personellet som tok avgjørelsen!

For å avslutte med å være klar, så gjorde noen sivile mennesker en kjempeinnsats denne dagen. Jeg har stor respekt for dette, og dette er på ingen måte kritikk mot deres innsats.