Hovedkonklusjon for helse og redning: «Ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte»

Hovedkonklusjonene i kommisjonens rapport er presentert.
Les også: 22. juli-kommisjonen – vi mener det haster med forbedringer!
Her ligger hele rapporten
Av seks punkter er det ett som omhandler helse- og redningsarbeidet.

Hovedkonklusjonen i kommisjonens rapport punkt 4 er at «Helse og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte.»

Det står mer om redningsarbeidet i rapportens kapittel ni.

– Imponerende

I introduksjonen heter det at «Helsepersonell, brannmannskaper, politi, frivillige organisasjoner, Sivilforsvaret og en mengde frivillige enkeltpersoner mobiliserte stort og utviste profesjonalitet, medmenneskelighet og heltemot denne dagen. Terrorangrepene utløste den største redningsaksjonen i Norge i nyere tid, og den prehospitale redningsinnsatsen var imponerende.»

På pressekonferansen sa kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv følgende:

– Vi har ikke kartlagt redningsaksjonen i detalj, og det er noen punkter vi ikke har kommet til bunns i. Etter bomben, etter pågripelsen, i det store fungerte det godt. Helsevesenet må vurderes på evnen til å redde liv og ta vare på skadde. Helsevesenet leverte godt. Kvaliteten på den medisinske akuttbehandlingen var svært god. Av 31 hardt skadde som ble levert til sykehus overlevde 30. Mange krevende operasjoner ble gjennomført på Ullevål i etterkant. På et godt traumesenter kunne man regnet med overlevelse hos 26-27. Dette vitner om medisinsk behandling av høy internasjonal kvalitet, og at pasientene fikk optimal medisinsk behandling. God risikoforståelse og at man mobiliserte for flere aksjoner og vesentlig høyere skadetall gjorde også sitt til at håndteringen fungerte godt.

Kommisjonen pekte også på at sentral koordinering av helseressursene, og uttelling av øvelser og aktiv ledelse var med på å gjøre innsatsen god.

I rapportens innledning står det at «triagen av pasienter på skadeplassene var svært god og verdifull.»

Men det er også litt å ta tak i.

Om AMIS-trøbbel

I kommisjonens vurdering av den akutte innsatsen står det om AMIS-systemet som falt ut i Oslo og Akershus at: «Kommisjonen mener det er nødvendig med en gjennomgang av IT-systemet for AMK-sentralene.»

NTB spurte i pressekonferansen i etterkant av publiseringen av rapporten:

– Det er få anmerkninger til helsevesenets innsats, hva er det som skiller de to etatene (red.anm: politiets og helsevesenet) på så fundamentalt vis?

– Vi ser vel at helsetjenestene mobiliserte veldig sterkt med en gang. Først gul, så rød alarm. De mobiliserte for enda større scenarier og sørget for å rydde vekk flaskehalser. De mobiliserte hardt med en gang og dimitterte heller hvis mannskapene ikke trengtes, sa Karin Straume i 22. juli-kommisjonen. – Det er en utbredt lærings- og øvingskultur. Man driver aktiv øvelse, samtrening og evaluerer øvelser og reelle hendelser, og går aktivt inn for å lære av det.

Bech Gjørv føyde til: – Gode planverk, risikoevaluering, evne til å bruke planene, at man er gode til å koordinere og samhandle. Og at man hadde øvd på at ambulansesystemer som falt ut (red.anm: AMIS), og klarte å håndtere det fordi man hadde øvd.

Utøya - misforståelser

Rapporten omtaler også da ambulansepersonellet kjørte ned den smale veien til brygga nærmest Utøya cirka kl. 18. En politimann ba ambulansepersonellet om å trekke seg tilbake til hovedveien, fordi han ikke anså området ved brygga som trygt. Den rygget tilbake og meldte denne informasjonen til AMK.

«Dette skulle komme til å prege helsetjenestens forståelse av sikkerhetssituasjonen den neste timen. (...) Først 19.03 fikk første ambulanse beskjed fra AMK om å ta seg ned til campingplassen. (...) (det) oppsto misforståelse mellom politi og helsepersonell med hensyn til framrykning til Utøya brygge landsiden. Kl. 18.40 ga politiet på Sundvollen klarering til de ambulansene som da befant seg der, at de kunne rykke fram til Utøya brygge. Dette ble imidlertid avvist av AMK fordi det ikke var gitt klarering av området fra operasjonsleder i politiet til operasjonsleder ved AMK. (...) Kommisjonen har ikke kommet helt til bunns i hvorfor denne misforståelsen oppsto.»

Kl. 18.38 anmodet politiets aksjonsleder ute på Utøya innsatsleder på land om å få ambulansepersonell og redningsmenn over på øya. Kommisjonen finner ikke spor i lydloggene fra AMK-sentralen av at denne beskjeden har nådd fram til helsetjenesten. Cirka kl. 19.30 ble én luftambulanselege og to ambulansearbeidere fraktet over i en fritidsbåt.

Utvikling av AMK

«Det er også i liten grad etablert gode løsninger som kan ivareta bortfall av eller for stor belastning av en AMK-sentral. De fleste av landets AMK-sentraler har ikke mulighet til å avlaste hverandre ved større hendelser. Ei heller kan de utnytte hverandres kompetanse og kapasitet, blant annet fordi sentralene ikke kan se hverandres oppdragsbilder.»

Kommunikasjonsproblemer mellom Nødnett og gammel helseradio er også påtalt i rapporten. Kommisjonen mener det er viktig at kompenserende tiltak gjennomføres raskt.

Behov for felles planverk og utdanning

Kommisjonens rapport påpeker at det er ønskelig med et automatisert system for varsling og tilkalling av ansatte, slik at alle enheter ved behov raskt kan innkalle mer personell.

Les også: 22/7 - tilfeldig varsling av egne ansatte

Per i dag er det for basert på ordninger hvor ledere må ringe og sende sms til ansatte.

Kommisjonen etterlyser også Justisdepartementets «Håndbok for redningstjenesten».

«Det er behov for et gjennomarbeidet planverk for redningstjenesten. Et felles planverk bør ferdigstilles i samarbeid med de involverte redningsetatene. Deretter må de operative håndbøkene og manualene for den enkelte etat oppdateres og harmoniseres opp mot samarbeidspartnerne.»

Kommisjonen peker også på at det er en utfordring at dagens utdanning for redningspersonell stort sett gjennomføres etatsvis.

«Skal redningspersonell samhandle optimalt på skadested, er opplæring og utdanning på tvers av etatene nødvendig.»

Trengs taktskifte

Mot slutten av pressekonferansen sa Bech Gjørv at alle egenevalueringer og kritikk, og 22. juli kommisjonens rapport er et ledd i en læringsprosess, men at det må skiftes takt.

– Mange av forslagene i den nye samfunnsikkerhetsmeldingen er gode.

Kommisjonens konklusjon er at særlig politiets håndtering av Utøya og bomben i Regjeringskvartalet ikke var optimal. De pekte på punkter som kunne vært gjort bedre, slik at man ville vært tidligere på Utøya. Men Bech Gjørv malte i tillegg fram noen scenarier hvor resultatet kunne vært verre også.