Helsevesenet vet for lite om menns vold

Nesten en tredjedel av personellet på Nordes største akuttmottak anser at det er kvinnens "passive og avhengige" personlighet som gjør at hun blir mishandlet, står det i et innlegg i Motala & Vadstena Tidning.

SVERIGE: Det viser en nylig gjennomført studie ved Sødersykehuset i Stockholm, utført av NCK, Nationellt Centrum för Kvinnofrid i Uppsala.

217 personer var med i undersøkelsen. Halvparten hadde ikke spurt kvinnene som kom med mistenkte mishandlingsskader om hvordan skadene oppsto.

Bare i en tiendedel av tilfellene dokumenterte helsepersonellet kvinnens skader, mens elleve prosent av sykepleiere, ambulansepersonell, jordmødre og leger som deltok i undersøkelsen oppga at de anså at det ikke var helsevesenets oppgave å undersøke underliggende årsak til pasientens skader.

Undersøkelsen viser også at det kan være personellets innstilling og holdning til volden som ligger til grunn for mangelen på dokumentasjon.

17 prosent mente at ”man bare er offer om man selv velger å være det”, og 21 prosent anså at det som regel ”ikke er en persons feil at to krangler".

Hvert år drepes mellom 15 og 20 kvinner av en nærstående mann, ifølge tall fra Brå, Brottsförebyggande rådet.

I over halvparten av disse tilfellene har kvinnen søkt helsehjelp som følge av mishandling.

Akutmottaket er ofte den eneste kontakten en mishandlet kvinne har med helsevesenet. Det er altså viktig at helsepersonellet tar volden på alvor og dokumenterer skadene. Det kan være et spørsmål om liv eller død.

Menns vold mot kvinner er et folkehelseproblem. En av de instanser som kan bryte volden rundt kvinner og dermed redde liv er helsevesenet.

For å klare oppgaven bør mer kunnskap tilføres og holdninger forandres.

Les hele innlegget her