Frisk etter hjerneslag

Trombolytisk behandling reddet livet hans. Selv om det hadde gått over tre timer.

Les også: Hjerneslag og behandling

Det er gått fire timer når han omsider blir gjennomlyst i CT-maskinen på sykehuset i Lillehammer.

«Plumbo»
Diagnosen er klar: Hjerneinfarkt. Botemiddelet er trombolyse, populært kalt «plumbo». Blodproppløsende medisiner sprøytes inn i årene slik at blodproppen løser seg opp.

I utgangspunktet må slik behandling må gis innen tre timer. Men Per Olav Hjelde har flaks. Lege Nils J. Holand har nylig vært på kongress der det ble lagt fram ny forskning som viser at det er trygt å gi trombolyse i inntil 4 1/2 time.

Holand mener han bør få behandlingen.

Klar beskjed
Etter to timer med intravenøs behandling kommer følelsen i høyre side langsomt tilbake. Morgenen etter står han opp av senga og ringer samboeren på Vingnes. Endelig får hun komme på besøk.

Tre dager senere reiser han hjem, så godt som uten mén.

- Jeg blir litt fortere sliten. Ellers merker jeg ikke noe. Tidens beger var ikke fylt, sier Hjelde.

Han er takknemlig og ydmyk. Vet at ikke alle slipper like lett. Beskjeden fra legen er klar: Nå må du ta det mer med ro.

Hva skjedde?
Det er tirsdag 9. desember 2008. Per Olav Hjelde er på arbeidsoppdrag i Solør når førligheten i den høyre halvdelen av kroppen plutselig forsvinner. Det er akkurat som om en kurs kobles ut. Høyre fot og arm lammes fullstendig. Det gjør ikke vondt. Han er ikke redd, selv om han vet at han kan dø. «Alt ble ikke som jeg hadde tenkt i livet. Men jeg har gjort mitt beste», tenker han.

Noen hundre meter lenger fram skimter han en busslomme. Bilen har automatgir. Med venstre hånd greier han å skru av tenningen. Pent og pyntelig ruller bilen ut til siden. Så ringer han Arne, kollegaen han nettopp har besøkt. Men ordene stokker seg.

Blodpropp
Noen timer senere vil legene på sykehuset i Lillehammer se at en blodpropp stopper blodtilførselen til hjernen hans. Proppen fører til at hjerneaktiviteten forstyrres og taleevnen settes ut av funksjon.

Hjerneslag er alvorlig. Rask behandling betyr alt.

Men på bussholdeplassen i Solør strever Per Olav Hjelde med å gjøre seg forstått. Heldigvis skjønner Arne hva som er på ferde. Etter hvert greier han å fange opp hvor Hjelde befinner seg, og ringer 113. Etter 15 minutter kommer ambulansen.

Helt rolig
Han brekker seg og er svimmel. Den lamme halvdelen av kroppen kjennes ut som om den har kramper. Først går turen til Elverum. De vil sende ham videre til Lillehammer. En sykepleier snakker om 3-timersregelen. Hjelde skjønner at det haster, men han føler seg helt rolig.

Det som skjer, det skjer.

Han tenker på tiden han har framfor seg, at han kanskje må på opptrening. Men det skal gå greit. Huset er gjeldfritt. Han har god pensjon.

Etter
Før hjerneslaget kjørte han 30.000 km i året og jobbet lange dager. Fysisk fostring har vært en lidenskap Som 60-åring fikk han deltakelse i Vasaloppet i fødselsdagspresang. Da han fylte 70 bestilte han startnummer selv.

- I vår alder greier det seg å trene for å vedlikeholde, ikke for å bli enda sterkere, formaner samboer Arna Hyll.

- Nå har jeg vært pensjonist i tre måneder og funnet ut at det passer meg uhyre dårlig, humrer Per Olav Hjelde.