Fagstoff

– Å sortere terrorofrene var det vanskeligste

Ingen som fikk akutthjelp av ambulansepersonell 22. juli, døde av skadene på vei til sykehus. Men å avgjøre hvem som skulle få hjelp først, var vanskelig, erkjenner helikopterlege Stephen Sollid i SNLA.

Publisert Sist oppdatert

Ingen som fikk akutthjelp av ambulansepersonell 22. juli, døde av skadene på vei til sykehus. Men å avgjøre hvem som skulle få hjelp først, var vanskelig, erkjenner helikopterlege Stephen Sollid ifølge ABC Nyheter (NTB).

Les også på forskning.no: Roser helseinnsats, avdekker flere svakheter - triage, flyoperasjon, samband

Et halvt år etter terrorangrepene har de som hadde ansvaret for luftambulansetransporten 22. juli, laget en akademisk artikkel hvor de har en nøktern gjennomgang av innsatsen både i regjeringskvartalet og ved Utøya etter bomben og massakren. Artikkelen står på trykk i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, og er en grei oppsummering av aksjonen i regjeringskvartalet og ved og på Utøya.

– Mye gikk bra, men vi hadde også litt flaks, sier overlege Stephen Sollid ved luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus til NTB.

Sollid trekker fram det høyt spesialiserte ambulansepersonellet som direkte årsak til at ikke flere mistet livet 22. juli 2011. De gjorde en god jobb til tross for dårlig radiosamband ved Utøya og dårlige felles systemer for sortering av skadde.

– De erfaringene vi sitter igjen med er at vi savner et felles system for å kategorisere pasienter eller sortere dem riktig, sier Sollid.

Et eksempel som nevnes i rapporten er at sju pasienter med alvorlige skuddskader feilaktig, på grunn av dårlige radiosamband, ble kjørt til Ringerike sykehus på Hønefoss og ikke fløyet til Ullevål i Oslo for akutt behandling.

Takket være dyktig helsepersonell også der, fikk likevel ikke feiltakelsen følger for pasientene.

Les mer om saken hos ABC Nyheter

Powered by Labrador CMS