#71: Slik håndterer du bekkenskader utenfor sykehus

– Bekkenskadde er en pasientgruppe med høy dødelighet, starter Ole Kristian Andreassen, paramedic og podkaster.

Har man bekkenskader er det ofte utløst av høyenergitraumer.

Så hva kan man gjøre prehospitalt for å behandle pasienter med bekkenskade optimalt? Det er temaet i denne episoden.

– Vi kan vurdere, vi kan optimalisere og vi kan smertelindre, men det er kort tid til kirurgi som gir beste odds for denne pasientgruppen, konstaterer Ole Kristian.

Han har fått med seg et stjernelag i denne episoden med Tina Gaarder, professor og leder for avdelingen for traumatologi på Ullevål sykehus, og Halvard Stave, seksjonsoverlege i luftambulanseavdelingen til Oslo universitetssykehus og luftambulanselege på Lørenskog.

Hør her:

Eller åpne episoden i Spotify her

Tina åpner med en liten anatomileksjon:

– Tenk enkelt, gjør det enkelt. Det skal mye energi til for å knuse et bekken. Det er den sterkeste strukturen i kroppen, en ring som holder alt oppe.

Hun beskriver bekkenstrukturen med ring og vinger, organene i området: Kjønnsorganer, urinblære og tarmer, samt blodkarene, nervene og blodforsyningen til beina.

Ved skader så vil bukhinnene ikke lenger holde ting på plass.

– Alle nervene som kommer ut av ryggmargen kommer ut i bakre del av bekkenringen.

En bekkenskade kan påvirke mange organer, det er fare for både blødninger og organskader som kan gi komplikasjoner.

Hva er de vanligste årsakene til bekkenskader?

Halvard har denne lista:

• Alle med multitraumer, altså flere skader, har potensiell bekkenskade.
• Man bør ha mistanke ved hopp eller fall fra høyder.
• Motorsykkelulykker og mopeder.
• Alle med skader kan egentlig ha det, så man må vurdere.

– Hva med eldre pasienter? spør Ole Kristian.

– Generelt skal vi tenke at eldre er mer utsatt for alvorlig skade en yngre ved samme traume, så vi skal være særlig obs på eldre pasienter, sier Halvard.

– Den pasientgruppen blir undertriagert! Høy alder er et tilleggskriterie for traumesenter, altså et nivå opp. Det er en av kjepphestene mine! sier Tina.

– De står gjerne på medisiner, blodfortynnende, og et enkelt brudd i bekkenet, som ikke er farlig for unge kan disse blø ut av. Gir du rett behandling har du mulighet til å få dem tilbake til samme funksjonsnivå, men på sengeposten på ortopeden kan de ligge og sivblø og bli ordentlig dårlige og dø av skaden.

– Her bør man ha tærne langt fram i skoa, samtykker Halvard.

Videre i episoden klassifiserer Tina ulike typer bekkenskader: Bekkenskader med brudd både foran og bak som er helt ustabile, bekkenskader med brudd foran - som er typisk hos motorsyklister - som er delvis ustabile bekkenskader.

Begge er assosiert med alvorlig blødning.

Når skal du legge på bekkenslynge?

– Når man flytter skadde pasienter fra backboard og over til båre, så bør bekkenslynge ligge på plass, og man må ikke finne på å teste bekkenet, sier Halvard.

Det er lettest å gå i fella på de pasientene som er våkne, og som plutselig får nedsatt bevissthet fordi de blør ut, uten at man har tenkt på det.

– Vi skal behandle skånsomt og ha på en bekkenslynge om vi mistenker bekkenskade, og vi skal vurdere å gi traneksamsyre og blodprodukter, om man har det, om man mistenker blødning.

Riktig behandling er å tenke på at det kan være bekkenskade, stabilisere bekkenet og få pasienten til kirurgen så fort som mulig.

– Pasientene ligger jo ikke ferdig på båra? Forflytning og bevisstløs pasient, når skal man tenke bekkenslynge?

– Den skal ligge klar når pasienten legges på backboard eller på båra. Det blir for risikabelt å flytte på en pasient for å ta det på når pasienten allerede ligger på båra. Da går vinninga opp i spinninga, sier Halvard.

Da vil de heller innadrotere beina.

Men hvis det er lang transportavstand og man ikke har fått gjort det, kan man gjøre det skånsomt ved å løfte forsiktig opp og smyge bekkenslyngen under.

Klesløft er best

– Klesløft er det beste når pasienten skal flyttes skånsomt og raskt. Når man skal løfte pasienten over på backboard, eller båra, handler det om å ha nok folk, ha godt nok tak i klærne og bruke klesløft direkte. Ikke nøl, bare gjøre det på best mulig måte. Pasienten må flyttes uansett.

– Hvorfor skal ikke disse pasientene over på siden?

– Av samme grunn som at man ikke skal teste bekkenet på en man mistenker har en bekkenskade. Flytting kan røre på frakturender i nærheten av kar. Jo mer vi flytter rundt på noe vi ikke ser, jo større sannsynlighet for å lage en forverring, sier Tina.

Det er aldri galt å legge på en bekkenslynge, bare man gjør det riktig.

Hvordan skal en bekkenslynge sitte?

– Bekkenslynger skal lavere enn man tror. Man skal kunne kjenne lyskepuls over bekkenslyngen, og den skal ikke over skambeinet. Man skal ikke dra til det man kan, og det skal være mulig å gli hånda under slyngen uten at det er vanskelig å komme under, sier Tina.

– Heldigvis har vi automatiserte slynger som klikker når det er passe, tilføyer Halvard.

– Og har man ikke på bekkenslynge, men mistenker bekkenskade, SI FRA på traumestua, slik at man har mulighet til å legge det klart før pasienten flyttes, sier Tina.

Under halvparten av bekkenskadene kommer inn med bekkenslynge

– Hos alle pasienter med alvorlige skader bør det vurderes bekkenslynge?

– Jeg tror ikke det redder livet på noen, men det gir oppmerksomhet, stabilisering og smertelindring. Det er aldri feil å bruke bekkenslynge, så lenge man ikke bruker mye tid, sier Tina.

– Vi legger det nok på altfor få pasienter. I traumeregisteret ser vi at godt under halvparten av bekkenskadene kommer inn uten bekkenslynge. Jeg tror vi skal gjøre det på flere pasienter, og i hvert fall etter fall og trafikkulykker, sier Halvard.

– Hva skjer om man legger det for høyt?

– Har du en C-fraktur, en skjæringsfraktur, en typisk fallskade fra høyde. Legger du på en slynge for høyt da så bikker du bekkenet innover, og det blir ikke bra i det hele tatt. Da dytter man på sidene på de to vingene og bikker ut de nedre delene, og det gjør vondt, sier Tina.

Er det ene beinet kortere enn det andre? Dra i beinet!

– Veldig ofte, spesielt ved fallskadene, er den ene halvparten av bekkenet rykket opp. Det å dra ut på den siden som er kort er ikke galt før man legger på slyngen, sier Tina.

– Vi sier det. Dra alltid ut frakturer over kneet, alle frakturer fra hofte og lår, sier Halvard.

Til slutt beskrives behandlingen inne på sykehus og hvordan pasienten responderer eller ikke, og gjengen oppsummerer episoden.

Bekkenskader kommer aldri alene

Til deg som har lest helt hit: 100 prosent av dem som har bekkenskader har andre typer skader, fastslår Tina Gaarder.

– Bekkenskader kommer ikke alene.

For å få med deg nyansene i det som blir sagt, og absolutt alt som blir sagt, så anbefaler vi å lytte til episoden.

Her finner du alle podkastepisodene, videoer og annet fra Du puster for fort på Ambulanseforum.

Her finner du podkast-episodene på PodBean, i iTunes eller på Spotify.

Her er hjemmesiden til Du puster for fort – blogginnlegg, butikk med mer