#68: En god prat om luftveishåndtering

– Å trene laryngoskopering er jo for å komme forbi A, og nå går vi snart inn i en julesesong hvor folk, har jeg inntrykk av, i perioder inhalerer julemat. Det å kunne få frie luftveier vil også kunne innebære å måtte kunne laryngoskopere for å kunne fjerne fremmedlegemer og ufordøyd mat rett og slett.

Det er definitivt frie luftveier på Bård Erik Nilsson, hovedinstruktør i OUS sin ambulansetjeneste i en ny episode av podkastserien Du puster for fort. Han er med på telefon fra hjemmekontor (naken?), mens Fredrik Ottesen, anestesilege på luftambulanseavdelingen til OUS og Ole Kristian Andreassen, paramedic og podkaster er i studio.

Du puster for fort har tatt et dypt pust og en ganske lang pause. Det har vært mye ekstrajobbing under koronapandemien med andre ting rett og slett.

Men nå! Trekk pusten! En skikkelig lang og god episode om luftveishåndtering:

Både for erfarne som vil friske opp litt og fordype seg, og for ferskinger som vil høre hva erfarne snakker om.

Vurderinger

Episoden begynner med en prat om anatomi og fysiologi. Deretter går samtalen over til å handle om vurdering av luftveier.

Hvordan kommer man dit at man i løpet av fire sekunder automatisk gjør en vurdering av pasientens luftveier?

– Tenk litt på luftveiene, selv om man i utgangspunktet ikke skal gjøre noe. Det er smart fordi vurderinger må øves, og etter hvert kan man gjøre det på kortere og kortere tid og med mindre bruk av mental kapasitet, er Fredriks oppfordring.

Bård føyer til at han har notert seg at nyansene mellom en akseptabel og en forverret klinikk er kortere enn man tror.

Nummer en er leiring

Disse tre er også veldig opptatt av at de helt basale tiltakene som at det å skaffe seg gode arbeidsforhold og riktig leiring er utrolig viktig å ha på plass i en god pasientbehandling.

Bård får en oppklaring fra Fredrik på hvorfor man foretrekker svelgtuber framfor nesekantarell i norsk prehospital tradisjon.

– Det er jo ikke noe behagelig med nesekantarell, er blant Fredriks konklusjoner.

Noen av temaene gutta er innom:

• Hvordan kan man øve best mulig på luftveishåndtering?
• Vurderinger av de ulike hjelpemidlene man har - som svelgtube, maske-bag, larynksmaske, Igel, larynkstube og endotrakeal tube, hva skal brukes når?
• Når er det riktig å heve hodeenden - og hvorfor?
• Ventilasjonsstrategier: Hvor fort, hvor hardt og hvor ofte - og hvordan er dette avhengig av hvilken tilstand pasienten er i?
• Hvordan man først bør maske-bag-ventilere med to, til man er god nok til å gjøre det alene.
• Risikofaktorer ved maske-bag-ventilering.
• Litt om peep-ventiler - selv om det brukes lite i ambulansetjenesten.
• Supraglottisk luftveisutstyr - blant annet Igel som Fredrik kaller «en maske-bag dyttet ned i halsen».
• Hvorfor det er viktig med monitorering av SPO2 og EtCO2.
• Laryongskopering og endotrakeal intubering – hvordan kan ambulansepersonell assistere anestesilegen best mulig?
• Krikoidtrykk og burp.

Bård forteller om problemer han har opplevd med Igel.

Ole Kristian innrømmer at han først skjønte hvor dårlig han var på maske-bag-ventilering etter et overdoseoppdrag i Oslo.

Fredrik oppfordrer alle til å sjekke om det faktisk er lys i laryngoskopet.

– Så enkelt, men så forferdelig guffent om det ikke er lys!

Bård er svært opptatt av kommunikasjonen mellom makkerne når det er en som gjør tiltak og den andre assisterer.

Dårlige luftveier er fort skikkelig dårlige pasienter. Så den siste oppfordringen fra Fredrik er:

1. Øv!
2. Legg en plan på vei til oppdraget.
3. Ved poetensielt vanskelige luftveier: Be om hjelp tidlig - og avbryt heller hjelpen.

Bak podkast-serien «Du puster for fort» står Ole Kristian Andreassen som jobber fulltid som paramedisiner i Oslo universitetssykehus' ambulansetjeneste.

Hør også

Episode #1-#30 artikler og lenker på Ambulanseforum her

Episode #30-#61 – artikler og lenker på Ambulanseforum

Her finner du podkast-episodene på PodBean, i iTunes eller på Spotify.

Her er hjemmesiden til Du puster for fort – blogginnlegg, butikk med mer