- Jeg brukte mye tid på å være redd. Barn skal ikke ha det sånn

Marie Høvik Helgerud (22), går ambulansefag og er aktuell med boka «Løvetannbarn». Hun opplevde omsorgssvikt på grunn av rus i barndommen.
I Løvetannbarn skriver hun om en oppvekst med foreldre som hadde mer enn nok med seg selv. Marie håper noen kan dra nytte av hennes erfaringer. Det gjør historien verdt å dele.
Marie savner dem, men er også lettet over at de er borte. Det fulgte mye usikkerhet med foreldrene.
Marie ser på seg selv som et løvetannbarn – en som har klart seg mot alle odds.
–Du kan skape deg et godt liv, selv om utgangspunktet ditt er dårlig, sier hun.
Nå holder hun på å utdanne seg til ambulansearbeider, og hun jobber på sykehjem ved siden av.

Et annerledes hjem

Vi møter Marie i rekkehusleiligheten på Spikkestad. Hit flyttet hun sammen med kjæresten Thomas (24) for to år siden. Hjemmet er strøkent, og Marie innrømmer at det å ha orden, har vært en «greie» for henne.
Foreldrene til Marie var skilt, men fant stadig vekk tilbake til hverandre. De klarte ikke å leve verken med eller uten hverandre.
Marie var ikke gamle jenta da hun skjønte at ting var annerledes hjemme hos dem. Det sto alltid ølbokser på bordet.
Moren drakk hver dag. Hun snøvlet. Gjorde datteren flau foran venner. Etter hvert sluttet Marie å ta med venner hjem.
– Jeg skammet meg.

Edru og normal

Innimellom var det flik av håp. Stunder hvor moren var edru og normal. Men det varte aldri.
Lenge før Marie forsto at rusmisbruk er et utbredt problem som angår mange, følte hun seg så alene. Hun trodde hun var den eneste i verden som hadde det sånn.
Faren hennes tar selvmord i en periode hvor moren også er veldig dårlig.
Etter noen usikre uker ringer onkel Ståle, broren til Maries mamma. «Hvordan har du det?», spør han. «Bra», svarer Marie. Hun svarer alltid det. «Du har vel egentlig ikke det», svarer han tilbake.
Onkelen har forstått det Marie ikke vil innrømme: At hun sliter. Samme kveld kommer han og henter Marie. Hun er 13 år den gangen.
Han snakker med søsteren, som bare gråter, men som innser at det er til det beste at datteren flytter.
Les hele historien i KK

Kjenner du noen som trenger hjelp?