Hvert år dør gjennomsnittlig fem barn under fire år som følge av foreldrenes handlinger

De får hvert år inn flere barn som er døde etter omsorgssvikt. Sjelden må noen stå til rette for dødsfallene, skriver Aftenposten.

Rettsmedisinsk institutt i Oslo obduserer 40–50 barn hvert år. Barn som har dødd i krybbedød, omkommet i bilulykker, tatt livet sitt, er blitt drept, dødd i akutt sykdom eller omkommet plutselig av andre årsaker.
Aftenposten har snakket med tre rettsmedisinere: Arne Stray-Pedersen, Torleiv Rognum og Stine Kristoffersen. Alle tre har jobbet med og forsket på barnedødsfall. Og alle tre mener det er store gråsoner mellom drap, mishandling og omsorgssvikt.
– Hvert år dør gjennomsnittlig fem barn under fire år som følge av foreldrenes handlinger. Det er typisk sett to klare drap, en mishandlingssak og to som dør av omsorgssvikt, sier professor Torleiv Rognum ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo.
Kripos' drapsstatistikk viser at 22 barn under 15 år er drept mellom 2004 og 2014.
Disse tallene rommer imidlertid bare overlagte og forsettlige drap, og ikke legemsbeskadigelser med døden til følge. Derfor er gapet stort mellom hva rettsmedisinerne rapporterer, og hva Kripos registrerer.
– Jeg har vært i en rettssak der juryen konkluderte med uaktsomhet etter at et barn hadde blitt påført 19 ribbeinsbrudd, benbrudd, øyenbunnsblødninger og hjerneblødning. Påført i to omganger. Det virker som at folk ikke vil ta innover seg at det er mulig å skade et lite barn, sier Rognum.
– Hva skjer i sakene der dere finner ut at barnet er død som følge av omsorgssvikt?
– Det er politiets vurdering om det er straffbart å glemme et barn i pulken midt på vinteren, eller å forlate et spedbarn i et halvt døgn i et overopphetet soverom. Jeg kan imidlertid ikke erindre å ha vært sakkyndig i en rettssak mot en omsorgsperson som er tiltalt på grunn av omsorgssvikt, sier Rognum.

– Vi lar barn dø

Barneombud Anne Lindboe har en fortid som rettsmedisiner. Hun har gjort seg den samme erfaringen.
– Vi lar barn dø av omsorgssvikt uten å gripe inn. Hensynet til foreldre veier for tungt, og sakene kommer altfor sjelden opp i retten, sier Lindboe.
Hun mener at etterforskningen ofte er for dårlig, og at det skyldes for liten kompetanse på barnedødsfall i mange politidistrikt.
– Ambulansetjenesten bør kontakte politiet før barnet fraktes til sykehuset, slik at politiet kan få et overblikk over dødsstedet. I dag gjøres dette med voksne som dør uventet, men ikke med barn. Det gir barna dårligere rettssikkerhet, sier Lindboe.
Hun håper at vi snart vil se flere omsorgssviktsaker prøvd for retten.
– Det vil ha en allmennpreventiv effekt, og skape en bevissthet om at man ikke forlater et barn i et badekar eller går fra det i mange timer. Vi er nødt til å sette en grense for hva som er akseptabelt, sier Lindboe.

Hva er omsorgssvikt?

– Man kan stille spørsmål ved hva som er omsorgssvikt, sier Arne Stray-Pedersen og slår ut med armene.
Ute er det skarpt januarlys.
– Vi vet at 93 prosent av alle barn som dør i bilulykker sitter feil. Er det omsorgssvikt å ha en koffert over baksetet? Å kjøre på motorveien uten å bruke sikkerhetssele på treåringen? Det siste mener jeg definitivt er det.
Rettsmedisineren har siden 2007 undersøkt barn som blir drept og skadet i trafikken. Den siste doktorgraden fra Folkehelseinstituttet dokumenterte at ni av ti barna enten satt feil i bilen eller hadde løse gjenstander bak seg.
– Nå må vi få foreldrene til å forstå hvor viktig det er å sikre barna. Og når saker om omsorgssvikt kommer opp i retten, skaper det en større bevissthet rundt dette.

Spør!

– Når jeg underviser medisinstudenter om omsorgssvikt, ber jeg dem se etter tegn på ustelthet. Blåmerker, dårlig hygiene, rar påkledning og dårlig tannhelse. Deretter sier jeg: Mine barn har også hatt blåmerker eller vært ustelte, men da har det hatt en forklaring. Vi er nødt til å tørre å be om en forklaring fra foreldrene.
Les mer om saken hos Aftenposten