Hopp til hovedinnhold
Ambulanseulykke. Slik så vraket ut ved dødsulykken i 2011. Foto: Statens vegvesen


Viktig info fra ambulanseulykker

Nasjonal gruppe for ambulanseulykkesanalyser er fremdeles aktive, og Geir Engely holdt et forrykende foredrag på Ferno Nordens fagdag.

Skjer det en ambulanseulykke ønsker de at man ringer ulykkesgruppas telefon 33 13 35 05.

De reiser ut på ulykker for å se hvordan utstyret i bilen har holdt – eller ikke holdt, og har mye å si for hvordan ambulanse sikkerheten utvikles. Lokale ledere kan ofte finne på å si at det neppe er noe vits i at de kommer for å se nærmere på ambulansen etter en ulykke.

– De har ikke det samme blikket som vi har, sa Engely.

– Hvorfor ligger stolen sånn?

En ulykke nordpå lærte dem svært mye. Der var stolen knekt, mens boltene holdt. Det viste seg at det var fordi de hadde et skap bak. I pakningsplanen lå de tyngste tingene øverst – slik at man slipper å bøye seg.

Ergonomisk var det godt tenkt, men veggen holdt ikke da ambulansen krasjet i høy fart. Oksygenkolben fløy tvers gjennom veggen og traff stolen. Energien ble så høy at stolen ga etter.

– Lærdommen var at man ikke skal ha noe tungt i racket bak øverst, men heller ha det under midten.

En annen ting de ser er at bagasje må sikres.

– Vi er ikke et flyttebyrå. Noen har carabinkroker og nett for å løse ting. Utstyr skal sikres før transport.

Engely dro fram den mye medieomtalte ambulansekrasjen på Ringerike der en pasient omkom. Der hadde legene insistert på å ha med sitt overvåkningssystem. Det ble funnet syv meter unna ambulansen, og hvilken skade det har gjort på vei ut vet man ikke.

– Her hadde legen tatt over kommandoen. Vi skal alltid ha en av våre baki. Vi eier kjøretøyet og det er fører som må sitte i fengsel etterpå om noe går galt.

I sommer har det vært mye om Vegvesenets ulykkesanalyser og hemmelighold i media.

– Vi har blitt pålagt å unnta alle rapporter fra offentligheten, ifølge Erichsrud, samtidig som han opplyste om at selv om de ikke kan legge ut rapportene direkte, så kan de gis ut – for eksempel av ambulansesjefene.

– Det er fritt fram å bruke internt, til gode for hele ambulansemiljøet i Norge.