Det er grunn til å tenke nytt om investering i verdiskapingen fra helsevesenet,  skriver Werner Christie, lege og tidligere helseminister for Ap. Nå førstelektor ved BI og NTNU og fagansvarlig for Nasjonal Lederutdanning for Kommunehelsetjenesten ved BI i et innlegg i Dagens Medisin.

KORONAKRISEN HAR satt søkelys på helsetjenestens kapasitet og kvalitet, men få har satt spørsmålstegn ved dugnadsånd, innsatsvilje og kompetanse. Kapasitet og beredskap for forhåndsvarslede krisesituasjoner har vist seg å være marginal, og langt under den reservekapasiteten som anbefales i Europa.

Dette er en naturlig følge av vedvarende sparetiltak i offentlig sektor, inklusive helsesektoren. Det er en underliggende premiss for mange politikere og økonomer at offentlig sektor ikke er verdiskapende, men et kostnadssted i nasjonaløkonomien. Likeledes at helsesektoren er et umettelig sluk som vil forbruke de midler den kan få uansett.

Begge deler er ideologiske myter med dårlig forankring i virkeligheten.

Men er ikke en dyr helsetjeneste en belasting på nasjonaløkonomien, slik mange vil hevde? Investeringen i helsevesenet er jo en stor utgiftspost på statsbudsjettet? Og verdiskapingen i helsetjenesten synes ikke som pris på tjenestene i markedet. Derfor er det mange som ikke tenker over at de fleste land ser helse som en så sentral verdi at de velger å ta investeringen i felleskap over offentlige budsjett.

HELSETJENESTENS VERDI. Helsetjenesten har ikke bare verdi for pasienter og pårørende. Den er også et stimulerende og stabiliserende element i nasjonaløkonomien. Helsesektoren sikrer arbeidsplasser til flere enn de fleste andre sektorer i økonomien. Det er arbeidsplasser for både kvinner og menn, for lavt og høyt utdannede, og de er likeverdig distribuert i kommuner og regioner i landet.

Arbeidsplassene er arbeidskraftsintensive per investert krone, og de lar seg ikke lett rasjonalisere bort med automatisering og roboter. Det er dessuten lite forurensende i forhold til mange andre bransjer. De er kunnskaps, forsknings og innovasjonsintensive, og er både «high tech» og «high touch», det vil si omsorgs- og serviceintensive. Alt dette er gode kjennetegn på et avansert næringsliv i et moderne samfunn.

Les hele innlegget i Dagens Medisin