Den svært populære NRK-serien «113» har fått en skrape i lakken, skriver Lisbeth Thoresen, førsteamanuensis, Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, UiO
Gro Rugseth, førsteamanuensis II, Seksjon for idrettsmedisinske fag, NIH, i et innlegg hos VG.

Vi vil utfordre NRK som forsvarer av åpenhet, til å være mer åpne selv. Hvordan foregår etisk refleksjon og diskusjon hos en profesjonell og kommersiell produsent av TV- serier som eksempelvis 113?

Siste: Innspillingen startet opp igjen etter rutine-endring

Les også: Innspillingen utsettes etter klage

Bakgrunn: Kritiserer NRK etter 113-opptak

Pårørende Vibeke Larsen retter flengende kritikk mot helsepersonell ved UNN og mot NRK, etter at hennes svært syke far ble bedt om å samtykke til å bli filmet for serien.

Larsen sier: «Mannen som nesten ikke har greid å prate, puste eller kjent igjen mamma eller barnebarn i dag på sykehuset i Narvik har selvsagt gitt sitt samtykke til NRK, som den fåmælte og snille mannen han er» (VG 2.10.2019). Larsen peker med dette på samtykkeproblematikk knyttet til programsjangeren. Vi mener NRK håndterer den for lettvint.

I medieproduksjoner hvor hovedingrediensen er åpenhet om egen sykdom, er det selvsagt at deltakere må samtykke. Men det er ikke tilstrekkelig. NRK samarbeider med helsepersonell om samtykke fra pasienter. Samarbeidet utfordrer taushetsplikten og øvrig etisk rammeverk som regulerer helsepersonells arbeid.

Å være budbringer for NRK er uansett langt fra det de primært er på jobb for å gjøre. At NRK ønsker samtykke fra kritisk syke pasienter, slik tilfelle var med Larsens far, begrunnes med NRKs opplysnings- og informasjonsansvar og det vises til ytringsfriheten.

Vårt poeng er at pasienter i sårbare situasjoner kan erfare dette som en ytringsplikt. Det blir vanskelig og nærmest umulig å si nei, i lojalitet til behandlende helsepersonell og NRK som en stor og respektert medieaktør. I VGs artikkel kommer det frem at NRK ber om samtykke gjentatte ganger, også etter at filmingen har foregått. For oss er dette langt fra betryggende.

At det allerede er filmet kan gjøre det særlig vanskelig for pasienten å si nei. Og Larsens opplevelse viser nettopp at dette ikke er en holdbar strategi. Hun opplevde at et kamerateam tok plass og oppmerksomhet fra det som var helt vesentlig der og da, nemlig at hun som pårørende fikk være tilstede ved sin fars sykeseng.

Hvor ble det av privatlivets fred?

I 113 og andre serier fra NRK har vi sett pasienter dø mens det filmes. Muligheten til å trekke samtykket overlates til pårørende i sorg. Produsenten sier de har fått noen reaksjoner på at det filmes mens pasienten dør. Men argumenterer med at for helsepersonell er jo døden en daglig hendelse og del av livet på sykehuset.

Les hele innlegget hos VG