Hopp til hovedinnhold


Tredjegenerasjons - med fire jobber

Stian Helgheim (32) er brannmann, redningsdykker, ambulansearbeider, elveredder og hundefører i Norske Redningshunder, skriver Bergens Tidende.

Helgheim forteller at han er mest redd i jobben som redningsdykker. En jobb han har hatt siden 2006. I dag er han også leder for redningsdykkerne ved Førde Røde Kors- Redningsdykker.

Tredjegenerasjon ambulansearbeider

I tillegg har han en 100 prosent stilling som ambulansearbeider. Han jobber også som brannmann en uke hver måned og rykker ut med luftambulansen enten som redningsdykker, elveredder eller med schæferhunden Nica Alexxi. Helgheim var ferdig utdannet hundefører hos Norske Redningshunder i 2013.

- Jeg er tredjegenerasjon ambulansearbeider. Med ambulanse og blålys på tunet i hele oppveksten, var det ikke vanskelig å finne ut hva jeg skulle bli da jeg ble stor, sier han og forteller at også moren og hans to søstre jobber eller har jobbet i helsevesenet.

- Det er blitt mye blod, lunger og hjertesnakk rundt middagsbordet vårt. Men vi innførte forbud mot slike temaer når søstrene mine hadde med seg nye kjærester hjem. Det var ikke alle som tålte det, sier han og ler.

Han er også glad for at kjæresten hans er hjelpepleier og at hun har forståelse for det han driver med.

Ambulanseulykke

Helgheim reiser seg og går ned i garasjen på ambulansestasjonen. Der står det flere gule og grønne ambulanser på rekke og rad. 32-åringen sjekker at alt utstyret på den ene ambulansen er på plass.

- Jeg har aldri skadet meg ordentlig på jobb. Det eneste er skrubbsår, blåmerker og en knekt tann. Tannen knakk jeg da jeg var på opplæring i Bergen Brannvesen i 2002. Vi var på vei til sykehuset med en mann med pusteproblemer. I krysset under Nye Nygårdsbro så jeg at leppene hans begynte å bli blå. Han hadde sluttet å puste. I sidesynet så jeg en bil komme mot oss. Plutselig smalt det, sier han.

Ambulansen veltet i det kraftige sammenstøtet, men verken Helgheim, sjåføren eller pasienten ble alvorlig skadet.

- Sjåføren fikk litt glass i det ene øyet og pasienten begynte faktisk å puste igjen. Ifølge tannlegen skulle jeg knekt kjeven, men det ble med tannen.

Etter 12 år som ambulansearbeider har Helgheim opplevd mye.

- Det beste med å være ambulansearbeider er å se at du hjelper folk der og da: At du får i gang et hjerte igjen, eller tar imot et barn. Men det er også de du ikke klarer å redde. Da er det viktig at vi som jobber sammen kan ringe hverandre uansett når på døgnet vi måtte trenge det.

Les mer om saken og se videointervju hos Bergens Tidende