Tid er hjerne – også når det bakre kretsløp rammes
Hjerneinfarkt i forsyningsområdet til det bakre kretsløpet har uspesifikke symptomer og kan være en diagnostisk utfordring. For å sikre flere optimal behandling må kunnskapen om symptomene økes både i befolkningen og blant helsepersonell, står det i Tidsskrift for Den norsk legeforening.
Ca. 80 % av hjerneslag er iskemisk betinget og kan oppstå i forsyningsområdene til fremre kretsløp (forsyningsområdet til arteria carotis, arteria cerebri media og arteria cerebri anterior) og bakre kretsløp (forsyningsområdet til arteria cerebri posterior, arteria vertebralis og arteria basilaris). Sistnevnte utgjør ca. 20 % av tilfellene og har mer uspesifikke symptomer enn hjerneslag i fremre kretsløp. Derfor kan disse være en betydelig diagnostisk utfordring som kan føre til forsinket diagnostikk og akuttbehandling.
Ved akutt iskemisk hjerneslag kan vi tilby tre kunnskapsbaserte behandlinger: Behandling i slagenhet, acetylsalisylsyre i metningsdose og intravenøs trombolytisk behandling hvis gitt innen 4,5 timer etter symptomdebut, og i enkelte tilfeller vil også intraarteriell intervensjon være aktuelt. Jo raskere denne behandlingen gis, desto bedre prognose.
Iskemi i forsyningsområdet til a. cerebri posterior gir hos 90 % synsfeltforstyrrelse og hos rundt én av tre kontralaterale sensibilitetsforstyrrelser. Iskemi i forsyningsområdet til det vertebrobasilære kretsløpet kan gi varierende grad av vertigo, kvalme, nystagmus, hodepine og hjernestammesymptomer som orofaryngeal dysfunksjon, okulomotoriske forstyrrelser, ataksi, bevissthetsforstyrrelser, sensibilitetsforstyrrelser og redusert kraft i ekstremitetene.
De vanligste symptomene på iskemi i bakre kretsløp er imidlertid svimmelhet, unilateralt redusert kraft i ekstremitetene, ataksi, dysartri, hodepine og kvalme. Svimmelhet, kvalme og oppkast er uspesifikke symptomer og kan forekomme ved en rekke tilstander som f.eks. perifer vertigo eller gastroenteritt. Flere studier har vist at kvalme og oppkast som symptomer ved cerebrovaskulær årsak ofte forsinker både utredning og tid til oppstart av behandling.
For lite kunnskap i befolkningen
Tid fra symptomdebut til terapi ved akutt hjerneinfarkt er essensielt for prognosen. For å komme raskt til sykehus må symptomene på hjerneslag gjenkjennes og alarmeres. Halvparten av alle med akutt hjerneslag kommer for sent til sykehus for å få trombolytisk behandling. Det er vist at det fremdeles er manglende kunnskap om både risikofaktorer og symptomer på hjerneslag i befolkningen.
Arbeidet med folkeopplysning er de siste årene blitt mer prioritert. Her i landet har vi ikke hatt noen ensartet nasjonal informasjonskampanje, men isteden ulike parallelle kampanjer: SOS hjerneslag (Norsk Luftambulanse), SMIL (Helse Vest), SLAG (Språk, Lammelse, Ansikt, Gangvansker; Folkeopplysning om hjerneslag) og den norske utgaven av FAST (Fjes, Arm, Språk, Tale; Helsedirektoratet).
Ingen av disse kampanjene fanger opp alle symptomer ved slag generelt og spesielt ikke fra forsyningsområdet til det bakre kretsløp. Dette gjenspeiles blant annet i tallene fra Norsk hjerneslagregister, der 20 % av pasientene med hjerneslag ikke har FAST-symptomer når de ankommer sykehus.
Vi mener det er et stort behov for en samordnet nasjonal informasjonskampanje for å øke kunnskapen om risikofaktorer og symptomer på hjerneslag og om hvordan man skal handle dersom man blir rammet.