Sykehus over hele landet mangler barn. Barn med uforklarlige blåmerker og sår. Barn som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt.

– Vi er veldig bekymret over det vi opplever for tiden, sier seksjonsleder og barnelege Cathrine Monrad Hagen ved Sosialpediatrisk seksjon på Oslo Universitetssykehus (OUS).

Vanligvis undersøker hun og kollegene mellom 10 og 15 barn for skader etter vold og overgrep hver uke. De siste to ukene har de kun hatt ett barn til undersøkelse.

Flere av de store sykehusene her landet forteller om det samme.

En baby med avrevet leppebånd etter tvangsmating. En ni år gammel gutt med rifter etter å ha blitt løftet etter ørene. Ei ung jente med små blåmerker over hele kroppen etter klyping.

Lege Elin Drivenes og hennes kolleger ved Universitetssykehuset Nord-Norge møter tre til tolv barn utsatt for vold og overgrep hver uke. Hun undersøker barna og gir helsehjelpa de trenger. Samtidig sikrer hun viktige bevis til straffesaker. Men den siste uka har hun ikke undersøkt ett eneste barn.

– Det er vanskelig å få barna hit fordi mange fly og ferger ikke går. Barna er heller ikke på skole eller barnehage, og det er ofte de som melder om vold som pågår hjemme.

Hun frykter barn nå ikke får helsehjelpa de trenger og at viktige bevis forsvinner. For blåmerker og sår leges for hver dag som går.

– De som kommer til oss er toppen av isfjellet. Jeg er redd for at andelen under havoverflata nå øker, sier barnelege ved St. Olavs hospital i Trondheim, Arne Kristian Myhre.

De har hatt noen flere barn til undersøkelse den siste uka, men fortsatt er det færre enn vanlig. Når skolen og barnehagen er stengt blir omsorgssvikten vanskeligere å fange opp. Samtidig fører utrygg økonomi, permitteringer og hjemmekontor til at stressnivået i mange familier øker.

– Bekymringer og stress er en viktig risikofaktor for mer vold og mer omsorgssvikt. Det er ganske skummelt akkurat nå.