Supert samarbeid på Nesodden

Fra Ambulanseforum nr. 5 2015. Tekst av Live Oftedahl

Improvisasjon og samarbeid mellom nødetatene må til når «solo-paramedicen» på Nesodden ikke har bårebil. Det var ingen ledige ambulanser i Follo til å frakte en eldre kvinne med lårhalsbrudd dagen før vi kommer.

Dermed bisto brannvesenet på Nesodden med båre bil og Oslo brann og redningsetat (OBRE) med båten «Redningen».

Forbedret helseberedskap for 18 000

I 2013 fikk Nesodden en solo paramedic, som bedret situasjonen for de 18 000 innbyggerne på halvøya. Dermed slapp en eldre dame unødig venting.

Det er stor dødelighet blant hoftebruddpasienter, nesten 25 prosent dør innen et år, og å komme raskt til operasjonsbordet har mye å si for hvordan det går både fysisk og psykisk.

I Norge er det cirka 10 000 hoftebrudd hvert år, litt over halvparten av disse er lårhalsbrudd.

Snart to år etter at det såkalte «solo paramedic-prosjektet» på Nesodden startet, har vi tatt turen dit igjen for å høre hvordan det går. Flere ambulansetjenester lukter på lignende løsninger: Sykehuset Innlandet prøvde ut en enredderbil på Trysil i påska.

– Vi støtter first responder-enheter i tillegg til ordinær ambulanse, men det må ikke utvikle seg slik at disse blir en erstatning for vanlige ambulanser, sier Ola Yttre, leder for Ambulanseforbundet i Delta, som også er innom.

Rask bedring av responstid

Solo paramedic-prosjektet ble igangsatt som en følge av at ambulansetjenesten hadde dårlig responstid på Nesodden.

I bare fem prosent av utrykningene kom ambulansen fram innen 12 minutter på akutte turer, mens målet i tettbygde strøk er at minst 90 prosent skal komme fram innen den tiden.

Med solo-paramedicen har tallet økt til hele 60 prosent .

– Målet om å få ned responstiden er nådd, forteller Martin Johansen som er på vakt den dagen vi er innom.

Han er fra Oslo, og jobber til daglig på stasjonen i Prinsdal. Solo-paramedicene har sin egen seksjon på brannstasjonen, som de kaller «man-caven».

Foreløpig er alle de faste ansatte solo-paramedicene nemlig menn.

Det høres bra ut med bedre responstid, men så er spørsmålet om man kan stoppe klokka i det en solo paramedic kommer inn døra.

Derom strides de forskriftstro: Akuttmedisinforskriften sier at «ambulansebiler som yter ambulansetjenester skal være bemannet med minst to personer, hvorav minst én skal være autorisert ambulansearbeider.»

Grunnen til at bemanningen er spesifisert i forskriften er kort fortalt at ambulansetjenesten har måttet kjempe for å ha to-bemannede ambulanser. Det er vanskelig å bære en båre alene, og noen må kjøre mens den andre yter akuttbehandling bak i ambulansen.

Så hvordan løser en solo paramedic oppdragene på Nesodden? Ved å samarbeide tett med brannvesenet når det er behov for det.

Godt drilla brannmannskap

Før solo-paramedicen fikk sin egen «mancave» på brannstasjonen i Nesodden, var brannvesenet her aktive first respondere, med egen bårebil, helautomatisk hjertestarter, oksygen og gode førstehjelpskunnskaper.

De var allerede godt drilla og hadde rundt 120–130 oppdrag i året da solo paramedic-ordningen ble innført. Nå er antall helseoppdrag redusert til cirka 70 i året.

Når en solo paramedic blir sendt utpå oppdrag, varsles automatisk en vanlig ambulanse, siden Skodaen til paramedicen ikke har båreplass.

Hadde de hatt ambulanse med båreplass, er Johansen overbevist om at ambulansen måtte ha kjørt inn til sykehus stadig vekk.

Dermed ville Nesodden vært tømt for prehospital akuttmedisink helseberedskap.

Som utrykningen til den eldre kvinnen med hoftebrudd viser, hender det i blant at de to ambulansestasjonene i Follo ikke har ledige biler. Brannvesenet stiller gjerne med bårebil og er det hjertestans kommer de raskt til og hjelper til med gjenoppliving.

Brannmannskapene her har fått opplæring gjennom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, i likhet med hva som er tilfelle for over 100 andre kommuner i Norge.

De har også fått opplæring på Korsegården, kurssenteret til ambulansetjenesten i Oslo og Akershus.

Trener sammen hver mandag

Det er altså en gjeng svært kompetente førstehjelpere på brannstasjonen. Kunsten å kjenne hverandre Paramedicen og brannmannskapene har fast rutine: Hver mandag trener de sammen og går gjennom et akuttmedisinsk tema.

Etterpå spiser de middag sammen.

På dagtid har brannmannskapene vakttid på stasjonen, på kveldstid er det hjemmevakt.

– Vi må bli kjent med hverandre for å kunne tenke likt, sier Lars Uddå, som er brannsjef på Nesodden.

Temaene kan spenne fra hva ambulansepersonell mener med en «kritisk» pasient, til hva man skal gjøre under trafikkulykker, arbeidsulykker og hjemmeulykker – og hva som er risikoscenarier på Nesodden.

Noen av hovedoppgavene til brannmannskapene er å ta ned luftambulansen, kjøre bårebilen til pasienten og fraktepasienten til båt eller helikopter.

– Vi merker om koordinatoren på AMK er kjent med ordningen eller ikke, bemerker Uddå.

– Noen ganger må paramedicen be om bistand fra brann. Når de får melding om hjertestans kjører fire mann ut til oppdraget, og laget deler seg i to. To går på bårebilen og to hjelper til med pasienten.

– Forhåpentligvis er paramedicen allerede til stede, og da har vi et godt samarbeid, sier Uddå.

– Er ikke paramedicen der, gjør vi hjertelungeredning, gir oksygenbehandling, og gjør klar til transport.

«Dere gjør en sabla god jobb!»

I garasjen der brannbilene står, gir de en demonstrasjon på hvordan de jobber med gjenoppliving. Det er tydelig at de har drillet dette gjentatte ganger.

Noen av brannmannskapene henter og gjør klar båra, mens to bistår med hjertelungeredning og setter Lucas hjertekompresjonsmaskin på «pasienten».

Smidige løsninger

Om paramedicen trengs bak i bårebilen, kjører et av brannmannskapene paramedic-bilen. Noen ganger blir paramedicen med «Redningen» inn til Oslo. Andre ganger tar «Redningen» med seg ambulansepersonell fra Oslo.

Det er ganske rolig på Nesodden. I snitt får de inn cirka tre oppdrag om dagen.

– Det er som dag og natt sammenlignet med de travle vaktene på Prinsdal, fastslår Martin Johansen. – Etter tre nattevakter i helgene der er det godt å komme hjem.

– Hvordan er det å jobbe alene?

– Det er spennende og interessant. Jeg skjerper sansene litt ekstra, og må passe ekstra godt på for å gjøre en faglig god jobb. De som jobber her har lang fartstid og har fått med seg det meste.

– Men skulle du gjerne hatt flere hender?

– Jo, men det merker man i hverdagen ellers også. Er det en kritisk dårlig pasient, så er jeg rask til å varsle brann, helikopter eller båt. Uansett er målet at pasienten får raskest mulig hjelp.

– Og hva synes brukerne av tjenesten?

– De er superfornøyde. Alle sier at de føler seg litt tryggere nå. Og vi må ha sunne holdninger og være serviceinnstilte – som ellers. Vi har også god kontakt med legekontorene her ute.

Han forteller at folk hilser på dem når de er ute i uniform. De har vært en del i mediabildet.

Nøkkelen til suksessen til solo paramedic-prosjektet mener de selv ligger i at det må et godt samarbeid til. Brannvesenet og paramedicene må snakke mye sammen.

Det er en fordel å være samlokalisert. De må dele erfaringer og historier og planlegge sammen. Været må de også se an. Det er ikke uviktig om det er helikoptervær neste dag eller ikke.

Gjensidig ros

Og hva med andre veien: Kan solo-paramedicen bidra med noe ved brannoppdrag?

– Vi har ikke sikkerhetsutstyr, sier Johansen.

– Det blir å ta vare på de som er involvert, få dem ut av situasjonen, vurdere om de trenger helsehjelp. Eller bare hjelpe til med praktisk organisering så de har et sted å være.

– Men om det ikke er pasienter, så er det bare å være med å rulle ut slangen, sier Uddå.

– Det har jeg ikke gjort ennå, innrømmer Johansen.

– Har det vært noen konflikter?

– Nei, det har vi aldri opplevd i felt. Det har gått veldig bra, sier Johansen.

– Vi er ydmyke for hverandres oppdrag, tilføyer Uddå.

Før solo-paramedicen kom, falt det ofte på stedets brannmannskaper å bistå med gjenoppliving av folk med hjertestans. De ser dem i etterkant vandre rundt i beste velgående. Det gir mening. Nå som de har en paramedic i aksjon og synes det er helt ok å kunne bistå.

Før vi forlater Nesodden får vi også hilse på mannskapet på «Redningen»som for anledningen tar en liten sving til kaia ved siden av hurtigbåten Oslo-Nesodden og viser fram bårerommet med mer.

– Jeg har vært med på to hjertestanssituasjoner der paramedicen på Nesodden fikk liv i pasienten. Dere gjør en sabla god jobb, roser Kåre Dahl, brannmester på «Redningen».

– I like måte! repliserer Johansen.