Dette kan ha stor betydning ved alvorlige ulykker, og er nok en forbedring i beredskapen i Finnmark, skriver Finnmarkssykehuset på sine nettsider.

Målet med prosjekt Blodberedskap er å sette lokalsykehus, kommuner og luftambulansetjenesten i stand til å starte tidlig balansert blodoverføring til pasienter med livstruende blødning.

Finnmarkssykehuset er med som pilot, og et ledd i dette prosjektet er at blodbankene skal kunne levere fullblod til ambulanse- og redningshelikopteret i Finnmark – i første omgang.

Kort fortalt er det fullblod du blør når du skader deg. Det er også mest hensiktsmessig å bruke fullblod utenfor sykehus, framfor blod i form av separerte komponenter.

– Med fullblod blir alle komponenter i blodposen. I situasjoner der du har en alvorlig ulykke, vil pasienten få alt på en gang.

Det er få hender prehospitalt, som skal gjøre alt med pasienten. Når de har ett produkt i stedet for tre, så er det enklere, forteller overbioingeniør Gro Rauhala ved blodbanken på Kirkenes sykehus.

I slutten av september gjorde blodbanken i Kirkens de første tappingene.

Blodet får ligge og hvile på en kjøleplate i to timer, før det kjøres gjennom et filter som tar bort de hvite blodlegemene.

Deretter virustestes det, og når negativt svar foreligger, er det klar for bruk, forklarer bioingeniør Idun Alvestad Sundquist.

De første to blodposene er nå oppbevart i kjøleboks på helikopterbasen ved Kirkenes sykehus og redningshelikopterbasen i Lakselv, og tas med når helikoptrene skal ut på oppdrag.

Fullblodet har en holdbarhet på 21 dager, deretter byttes det ut med nye poser.

Overlege og lokalmedisinsk leder ved helikopterbasen, Thomas Wilson, forteller at de med fullblod kan få behandlet pasienten bedre, kjappere og mer effektivt.

I en prehospital setting er det ofte svært travelt og altfor få hender.

– Vi kjøper oss verdifull tid med fullblod. Plasma tar for eksempel ti minutter å blande inn, blodposen stikker vi bare hull i og bruker med én gang, sier han, og fortsetter:

– Med blod ombord i helikopteret har en helt annen beredskap på blod utenfor sykehuset.

Sjansen for at utfallet blir best mulig øker fordi du har bedre sirkulasjon i perioden før du ankommer sykehus og kirurgisk inngripen, sier Thomas Wilson.

Men hvorfor separeres da blodet de tapper ved sykehusenes blodbanker?

Når en blodgiver tappes for blod i blodbanken, er det vanlig at blodet prosesseres, og deles opp i blant annet røde blodlegemer, plasma og – ved noen sykehus – blodplater. 

For å kunne gi fullblod må man ha blodtype O, og mengden av naturlige blodtypeantistoff som finnes hos alle med blodtype O må være lav.  Fullblodet kan gis til pasienter uansett hvilken blodtype de har.

– Foreløpig brukes O positive givere fordi vi har for få givere som har O negativ, men vi håper prosjektet vil gi oss flere givere, sier Idun Alvestad Sundquist.

Hun forteller også at aktuelle blodgivere som de har kontaktet, har vært svært imøtekommende til fullblodprosjektet.

Les hele saken på Finnmarkssykehusets sine nettsider.