Fra Ambulanseforum nr. 5 2013. Tekst: Live Oftedahl.

Per Fuggeli, «Norges største sosialmedisiner» har den sjeldne gaven at han kan snakke rett til folks hjerter. I år fikk han velfortjent utdelt Fritt Ords Pris, Stiftelsen Fritt Ords høyeste utmerkelse.

Som kreftpasient har han raust delt erfaringer og tanker om hva det vil si å være alvorlig syk.

Med kloke ord har han satt fokus på et av vårt samfunns største tabuer: Døden. Hans ord om tillit, verdighet og frihet er vel verdt å lytte til. Han fikk siste ord på Trygdekontoret i 2012:

Vi gleder oss veldig til å høre Per Fugelli på AmbulanseForum 2013.

Økt press på prehospital akutttjeneste - dimensjonering, differensiering og status for nasjonale responstider.

Hvor går vi? V

i venter alle spent på den nye akuttforskriften som har ligget gjemt i Helse- og omsorgsdepartementets avdeling for helserett mystisk lenge.

Gjennom debatten ønsker vi å ta temperaturen på det folk snakker om i akuttnorge. Vi har satt sammen et panel som vi vet har forskjellige meninger omkring disse spørsmålene.

– Som avdelingsoverlege opplever jeg ukentlig at ambulansepersonell spør om hvordan de skal opptre i forhold til taushetsplikten og informasjonsflyt i alle de forskjellige situasjonene de har kommet opp i, sier Anne-Cathrine Braarud.

I foredraget mitt vil jeg gå kort gå gjennom de viktigste reglene for taushets- og opplysningsplikt og rett, og invitere tilhørerne til å komme med innspill til korrekt håndtering av mine eksempler fra virkeligheten i AMK og ambulansetjenesten.

Foredraget er rettet mot fotfolket i tjenesten, men også mot lederne som skal sørge for at vi overholder Helsepersonellovens bestemmelser.

– Hva betyr tid for pasienten? Med de kunnskaper og erfaringer som finnes i ambulansetjenesten er det store muligheter for å direktestyre pasienter til riktig behandlingsnivå eller på andre måter imøtekomme pasientens behov.

I Gøteborgs ambulansetjeneste tilgodeser man hver femte pasientens behov på annen måte enn ved å frakte dem til akuttmottaket eller legevakten, sier Carita Gelang som forteller mer om alle direktesporene de har på AmbulanseForum 2013.

Neida, ikke foreløpig. Men: Hvordan norsk nødmeldetjeneste skal se ut i framtiden har vært til debatt med steile fronter noen år.

Vi får en oppdatering på hvordan det går med prosjektet med felles nødnummer og samlokalisering i Drammen ved prosjektleder Erik Liaklev. Vi får et innspill om det burde være en felles nasjonal standard for opplæring av AMK-personell ved Kristine Dreyer i Kokom.

Om koordinering av luftambulansetjenesten og flight following er en oppgave for hovedredningssentralene eller AMK med representanter fra begge organisasjoner. Vi får høre om AMK i Vestfold og Telemark som har innført tolketjeneste.

Vi gleder oss også til å høre mer om Eirin Nybø Ellensens forskning på Indeks.

– Vi har de siste årene sett en utvikling der legevaktsdistriktene er blitt større, legene mindre mobile og ambulansetjenesten i økende grad utfører selvstendig diagnostikk og behandling.

Barn er en spesielt utfordrende pasientgruppe med egne problemstillinger, mindre erfaringsgrunnlag og stor fallhøyde. Våren 2013 skrev jeg en hovedoppgave med tittelen «Små pasienter i Sør-Trøndelag» med det formål å kartlegge ambulansetjenestens arbeid med pediatriske pasienter, inkludert legevaktens deltakelse ved akutte oppdrag.

Oppgaven viste at ambulansepersonellet også ved disse oppdragene i stor grad arbeider selvstendig og uten bistand fra legevakt eller andre profesjonelle. Hvorvidt dette er forsvarlig og i tråd med gjeldende lover og regler er et viktig spørsmål som er vanskelig å besvare.

Foredraget vil fokusere på barn som pasienter og legevaktens rolle idet prehospitale arbeidet, samt utfordringer forbundet med dette, forteller Monica Kilskar, medisinstudent NTNU.

Det er økt dødelighet som følge av ulykker på landet, samtidig blir behandlingen av alvorlige skader i økende grad sentralisert til de store byene. Presis triagering, lokal stabilisering og systematisk pasientflyt blir viktigere enn noen gang.

Og en effektiv ambulansetjeneste blir en kjerneressurs i et nasjonalt traumesystem. Ulike traumesystemmodeller presenteres i lys nasjonal og internasjonal forskning av Thomas Kristiansen som nylig forsvarte sin doktorgrad på dette temaet.

Hver dag rammes mellom fem og ti personer av plutselig, uventet hjertestans i Norge. Sjansen for overlevelse etterhjertestans øker to-tre ganger for mennesker som får tidlig hjerte-lunge-redning (HLR).

Det at lekfolk gir HLR varierer svært i og mellom ulike land, Hvordan samfunnsmessige rammer og kultur legger til rette for å starte HLR har frem til nå blitt lite fokusert på i vitenskapen.

Dette forskningsprosjektet har til hensikt å øke kunnskap rundt hvordan lekfolks opplevelse av risiko i hjertestanssituasjoner påvirker evne og vilje til å starte HLR, og deres opplevelse av å være til stede i hendelsen, sier Wenche Torunn Mathiesen, stipendiat i SNLA og intensivsykepleier ved SUS.

Hvordan ser man for seg den prehospitale akuttberedskapen i 2020? Helsedirektoratet forteller.

Hva kan vi forvente i 2030? Karin Bakkelund, forsker og ambulansearbeider i Ambulanse Midt-Norge skulle snakket om dette på WHOs store internasjonale helsekonferanse i Oslo i juni, men fikk en tung og ubeleilig influensa. Da får vi høre dette foredraget i stedet.

På norsk!

Virksomhetsutvikler Carita Gelang forteller om Gøteborgs ambulansetjeneste.

De har ikke to eller tre fasttracks, eller snabbspor som de kaller det. De har mange, mange flere. Hør mer om snabbsporene på konferansen!

Vi må øve, sier vi.

Men hva lærer vi av øvelser? Hvordan implementere læring etter øvelser? Inge Solheim, beredskapssjef i Helsedirektoratet forteller.

A: i-gel, larynxtube, ETI, eller rett og slett bagging? Hva fungerer egentlig best? Optimal håndtering av luftveier krever avansert kunnskap og mye trening.

Mislykkes man kan det fort bli fatalt for pasienten.

Geir Arne Sunde, overlege i Helse Bergen og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) har sett nærmere på avansert luftveishåndtering i norsk ambulansetjeneste. Hvor gode er vi? Er det tilstrekkelig å øve på dukker?

I hvilken grad lykkes vi når det gjelder?

A og B før D? I praksis, kommer A før D når vi behandler traumepasienter? Vi legger fortsatt pasienter med nedsatt bevissthet på backboard fordi vi er redd for nakke og ryggskade, gjør vi ikke?

Og alle traumepasienter får nakkekrage.

– Jeg hevder at vi dreper hjerneceller i forsøket på å skåne nakke- og ryggskader. Dette handler mitt foredrag om, sier Per Kristian Hyldmo, overlege ved Sykehuset Sørlandet og stipendiat i SNLA.

Internasjonalt foregår det en faglig debatt om spinal immobilisering og nakkekrage.

Beskytter det egentlig nakke og rygg i den grad man tror? Kan det hindre god luftveishåndtering? Hva er den beste måten å sikre at pasienter med alvorlige hodeskader får nok oksygen? Hva er traumesideleiets rolle når retningslinjene sier at alvorlig skadde skal ligge på ryggen?

Hyldmo forsker på dette og foredragene hans er blant annet sitert i danske prehospitale medier.

C: Hvor skal man trykke på pasienten for å få best mulig blodsirkulasjon ved HLR? Det var et tips fra en ambulansearbeider som hadde fått bedre resultater på kapnografen etter å ha kommet litt ut av posisjon som gjorde at forskergruppen ved Oslo universitetssykehus ville undersøke dette nærmere.

Eric Qvikstad som er stipendiat i gruppen, har skrevet artikkelen som beskriver at hvor det beste trykkpunktet befinner seg, kan være individuelt.

Det er ikke alltid midt på som fungerer best.

Vi er så heldige at vi har fått seniorforsker Jo Kramer Johansen, som tilhører teamet som driver med internasjonalt anerkjent og prisbelønt forskning på hjertestans ved Oslo universitetssykehus til å snakke mer om dette.

Måling av karbondioksid i utåndingsluften er en enkel undersøkelse og utstyret blir stadig lettere tilgjengelig i ambulansetjenestene.

I foredraget får du høre mer om slike målinger og hvilken nytte du kan ha av dem i behandlingen av hjertestans.

Mer C: Hva står det egentlig på EKG-utskriften? Vi hadde en fantastisk opplevelse av hvor enkelt man kan lære seg dette, da vi så Sverker Jern forelese på medisinerstudentenes Akuttmedisinske seminar i fjor.

Sverker Jern er professor i kardiovaskulær fysiologi ved Sahlgrenska akademiet ved Gøteborg og overlege i klinisk fysiologi ved Sahlgrenska universitetssykehus. Han har skrevet bøker om emnet. Mer pedagogisk får du det ikke. Bli med på forelesning og fordyp deg på workshop om du blir helt hekta.

De fleste ambulansefødsler går veldig bra.

Men hva gjør man når barnet kommer ut livløst eller slutter å puste? Terje G. Alsaker som har jobbet 20 år ved Haukelands avdeling for nyfødte, gjennomgår hvordan man resusciterer nyfødte barn ved fødsel.

Han vil gi en gjennomgang av fysiologi ved asfyksi - hva skjer med barnet intrauterint ved surstoffmangel, og en gjennomgang av praktisk tilnærming til de barna som trenger hjelp med kommentarer til de siste retningslinjer og detaljert gjennomgang av algoritmen.

Første foredrag tirsdag!

Et tilbakevendende problem under større hendelser er å holde en oppdatert oversikt over situasjonen.

Hva har skjedd? Hvor mange er skadet? Hvor er de skadde og hvor bør disse sendes? F

or å fremskaffe et slikt felles situasjonsbilde kreves det at de ulike aktørene som deltar i innsatsen kommuniserer seg imellom og deler informasjon.

I dag finnes det få hjelpemidler som kan understøtte denne prosessen på en effektiv måte. Bedre løsninger for talekommunikasjon er ikke tilstrekkelig. Sintef IKT og Bridge-prosjektet har sett nærmere på teknologiske støtteverktøy.

Helsedirektoratet skal oppdatere oss om hvordan det går med de 60 forbedringselementene man pekte på etter den 22/7-2011.

Anders Nakstad har ledet prosjektet som har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å lage en Ny nasjonal standard for masseskadetriage, og gir en oversikt på konferansen.

Rune Rimstad som skal snakke om fordeling av pasienter ved storulykker.

Hvordan gjør vi det i Norge, og hva gjør de internasjonalt?

Sabina Fattah forteller om forskningsarbeidet som har gjort det mulig å skape en felles rapporteringsmal fra alvorlige hendelser. Hun gir også en liten smakebit av majorincidentreporting.org, en nettside som vil bli lansert i løpet av året.

Norge, Sverige og Danmark har veldig ulike ambulanseutdanninger.

Norge ønsker verken å se til Sverige eller Danmark, her jobber vi får å få på plass en egen bachelor paramedic fra og med neste år.

Her er tonen mer: Look to Britain! Noen har reagert på at denne sesjonen ligner på fjorårets, selv om vi i år også har danskene med oss.

Vi mener imidlertid at det kan være lurt å utveksle erfaringer på tvers av de nordiske landene, selv om vi har forskjellige løsninger.

For er ikke pasienten den samme overalt? Hvilke kompetanser legger de vekt på i våre naboland? Hva er likheter og forskjeller mellom en dansk paramediciner og en norsk paramedic?

Det har vi tenkt til å finne ut mer om på årets Ambulanseforum.