Fra Ambulanseforum nr. 1 2020. Tekst: John Helge Flage, prosjektleder Samlok nord i Bodø. Foto: Samlok nord

Hendelsene har vært både natur­skapte og menneskeskapte, små og store, og noen ganger kompliserte og utfordrende.

Det innebærer at ulike aktører må samarbeide for å håndtere hendelser på en effektiv og kvalitativ god måte.

Nødmeldingssentralene 110, 112 og 113 er organisasjoner som må samarbeide på tvers av etablerte organisasjonsgrenser for å løse mindre og større hendelser. 

Slike hendelser kan være trafikkulykker, brann i bygning, drukningsulykker, jordskred, og større hendelser som brannen i Gudvangtunnelen, attentatet på Valdresekspressen, skogbranner (Frosta), brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya, storm og orkaner (Dagmar), og terrorhandlinger som 22. juli i 2011 (1).

Noe av kritikken har vært rettet mot manglende ledelse og koordinering, manglende samvirke og samhandling, samt svakheter i prosedyrer og informasjonsdeling mellom nødetatene i hendelser (2).

Regjeringen besluttet å samlokalisere 110-sentralene og politiets operasjonssentraler (112-sentralene) i Nærpolitireformen.

Nærpolitireformen slår videre fast at det i de samlokaliserte nødmeldingssentralene også skal tilrettelegges for de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK). 

Fram til i dag har de respektive nødmeldesentralene, som er etatenes fagsentraler, vært etablert som enheter på brannstasjonene, politihusene og sykehusene.

Formålet med å samlokalisere nødmeldesentralene er å forbedre og styrke samvirket mellom nødmeldesentralene. Samlokalisering er ett av flere pågående tiltak for forbedring av nødmeldetjenesten (3).

Helse-Norge har hittil vært avventende med å samlokalisere sine AMK-sentraler med brann og politi. Det har blant annet vært knyttet usikkerhet til håndtering av taushetsplikten som ligger til helse. (4)

Samlok nord er de samlokaliserte nødmeldesentralene 110 Nordland, AMK Bodø og 112 Nordland, som ligger i Bodø.

Det er per i dag de eneste samlokaliserte nødmeldesentralene i Norge.

Sentralene ligger vegg-i-vegg med skyvedører i glass mellom etatene. Salten Branns 110-sentral ligger i midten flankert av Nordlandssykehuset HFs AMK Bodø-sentral og Nordlands politidistrikts 112-operasjonssentral, på hver sin side. 

Nærhet til hverandre løfter kvaliteten i oppdragsløsningen uten å kompromittere helsepersonellets taushetsplikt.

Et nødanrop til 110, 112 eller 113 er ofte det første møtepunktet mellom en innringer i nød og nødetatene. Hver etat har primært egne etatsspesifikke samfunnsoppdrag, men i noen nødtilfeller, 5–10 % av alle oppdrag, løses hendelsene i samarbeid mellom etatene.

Eksempler på dette er trafikkulykker, husbranner og redningsoppdrag. Da er det viktig at nødetatene er raske med å varsle hverandre og sende sine mannskaper raskest mulig ut til stedet.

Det er også viktig at alle etatene har felles forståelse av hendelsen, hvor hendelsen er, omfang og alvorlighetsgrad.

Erfaringer og studier viser at vellykket samfunnssikkerhetsarbeid og krisehåndtering krever samvirke mellom organisasjoner, og mange viktige oppgaver innenfor dette området kan ikke løses innenfor den enkelte etat, men må håndteres i et samspill med alle tre nødetatene (5).

Det vil si hvordan kan nødetatene samarbeide bedre framfor å være autonome organisasjoner.

Norut-rapporten Raskere og riktigere nødhjelp (6) sammenligner henholdsvis nødmeldesentraler som er SPREDT (ligger i forskjellige byer), NÆR (i samme by, men ikke samlokaliserte) og SAMLOK (samlokaliserte sentraler i Drammen), og viser at samlokaliserte nødmeldesentraler gir operatørene et større sosiokulturelt læringsfelleskap hvor de kan dele organisasjonsspesifikk og unik kompetanse.

Ved å sitte sammen med flere etater øker kunnskapen om hverandre, man kan samarbeide og avklare aksjoner ansikt til ansikt under hendelser, og man får økt tillit til og respekt for hverandres fagkompetanse. 

Ellingsen og Antonsen (7) viser til at samlokalisering bygger tillit i nødmeldetjenesten. Samhandling etablerer relasjonelle tillitsbaser på tvers av etatene,  samforståelse og aksept tas gradvis for gitt mellom aktørene og inngår i den prekontraktuelle tillitsbasen og man lærer av hverandre og utvikler ny praksis som formaliseres i nye rutiner som nye strukturelle tillitsbaser.

Samlokalisering av nødmeldesentralene til politi, brann og helse utvider praksisfelleskapet og læring om samvirke. (8)

Samlokalisering ga et teknisk-organisatorisk læringsmiljø horisontalt mellom nødmeldesentralene som utvidet praksisfellesskapet og økte operatørenes TMS relatert til de andre nødetatenes behov, kompetanse og oppgaver.

Deres slutninger samsvarer med våre erfaringer. 

Vi erfarer at samlokalisering åpner dørene for å gjennomføre felles fagdager for operatører på tvers av fagmiljøene.

Vi får bedre situasjonsforståelse når vi «møtes i midten» og mellommenneskelige relasjoner bygger tillit som bedrer dialog som gir bedre oppdragshåndtering.

I tillegg til å samlokalisere nødmeldesentralene har vi samlokalisert ledelse og fagutviklere i etatene.

Operatører, ledelse og fag møtes i gangene.

Vi låner møterom hos hverandre, og vi drikker kaffe sammen. I sum bygger vi relasjoner og tillit til hverandre. Denne tillitsbasen bruker vi når vi løser fellesoppdrag.

Når vi har tiltro til hverandre, gjør vi hverandre gode fordi vi har lav terskel for å ta kontakt med hverandre og dele relevante opplysninger. Når konflikter og uenighet oppstår tar vi diskusjonen på laveste nivå, og med god grunnrelasjon mellom operatørene snakker vi sammen med respekt.

Det gjør at vi kan legge konflikter bak oss og lære av hendelser som kunne vært løst bedre. 

Stortingsmelding 10 (2016–2017): Risiko i et trygt samfunn, viser til at man ikke i tilstrekkelig grad har evnet å systematisk følge opp og ta lærdom av tidligere hendelser og øvelser.

Systematisk erfaringslæring etter hendelser og øvelser er et satsningsområde for Samlok nord. 

Samlokalisering gjør at vi enkelt kan gjennomføre evaluering eller debrief.

Vi setter opp evaluering på slutten av vakta og får evaluert oppdraget. Vi kommuniserer ikke via mail, men møtes og avtaler direkte. Dette gir oss stor gjennomføringskraft til fagutvikling, konflikthåndtering og til god oppdragsløsning.

Vi gjennomfører felles fagdager og hospiterer hos hverandre.

Vi oppnår felles situasjonsforståelse under oppdragsløsning ved at operasjonslederne møtes og sammenstiller opplysningene til et forbedret situasjonsbilde. 

Kanskje viktigere enn felles fagdager er utvikling av uformell læring eller  læring fra operatør til operatør.

Den arenaen skapes når operatørene møtes i hverdagen, enten under oppdragsløsning eller over en kaffekopp i en pause.

Hva er så risikoen med å samlokali­sere seg? 

Enkelte fagmiljøer er skeptiske til sam­lokalisering og det uttrykkes frykt for å miste kontakt med eget fagmiljø.

Tilbakemeldingen fra operatørene tyder på at de nå føler vel så stor faglig tiknytning til hverandres nødsentraler som sitt eget opprinnelig fagmiljø.

Det er en økende erkjennelse hos alle nødetatene at operatør­faget vokser til som en egen fagdisiplin, spesielt etter innføring av Nødnett. 

For å sikre at taushetsplikten ivaretas har vi i samarbeide med jurister fra etatene gjennomført felles fagdager med gjennomgang av hverandres lovverk og casegjennomganger.

Vi har ikke fått klager fra publikum eller mottatt avvik opp mot taushetsplikten.

Nødmeldesentralene i Bodø/ Samlok nord er godt fornøyd med å være samlokaliserte fordi vi løser felles oppdrag bedre. Vi anbefaler andre distrikt å samlokalisere seg.

AMK Bodø, 110 Nordland og 112 Nordland føler ikke en har mistet evne til å håndtere etatsspesifikke oppdrag.

Vi ivaretar også taushetsplikten tilfredsstillende. ◾