Hopp til hovedinnhold
Hånd og IV-tilgang.
Illustrasjonsfoto: Thinkstock


Rett til avskjed, tid til sorg – også i pandemiens tid

Det er lett å forstå at det er innført strenge besøksregler på landets sykehus for å beskytte svært syke pasienter mot covid-smitte, forebygge smittespredning og hindre nedstenging av sykehusavdelinger.

Det er ikke like lett å forstå de strenge besøksregler og «visittider» som enkeltsykehus praktiserer i forhold til familiene til innlagte pasienter som er ved livets slutt, skriver Mads Gilbert og Atle Dyregrov i et innlegg i VG.

Ønsker verdig død og avskjed i pandemitid. Mads Gilbert (t.v.). Foto: Marius Fiskum/NRK og Atle Dyregrov, Klinikk for krisepsykologi .

I dødens favntak trenger vi mer enn noen gang å være sammen rundt den døende for å ta avskjed, finne forsoning, dele kjærlig nærhet og legge gode spor som kan gi oss en trygg retning for sorgarbeidet vi må leve oss gjennom, vi som overlever. 

To ting er helt sikkert med menneskelivet: Vi skal alle miste – og vi skal alle dø. 

Døden er de levendes problem. Familien er vår viktigste ressurs både i avskjeden og sorgarbeidet. Når vi står foran tap av våre egne kjære er tid til samvær med vår kjære før døden kommer, én av flere viktige faktorer for et positivt sorgarbeid. 

Å være covid-isolert og ufrivillig skilt fra den døende skaper fortvilelse og legger grunnlag for komplisert sorg med risiko for langvarige helseplager og redusert livskvalitet. Det er negativt for sorgprosessen å oppleve tap av rettigheter og ikke kunne samle familien rundt den døende for å ta farvel. Det er negativt å oppleve at den døende eller døde blir «et nummer i statistikken». 

Å dø på sykehus, spesielt på en intensivavdeling, øker også risiko for komplisert sorg.

Mestring av tap i egen familie og eget liv er en del av livets kjernepensum.

Vi har mye kunnskap om betingelser for gode sorgforløp. Når familiene erfarer at de selv «eier» situasjonen, får god informasjon og uhindret anledning til nærvær rundt den døende i avskjeden, klarer de aller fleste seg godt. 

Respekt for den enkelte og familienes behov, sorguttrykk og kultur er bærebjelker i omsorgen ved livets slutt, ikke minst for dem som dør på sykehus, også for dem som dør under pandemien. 

For hardt arbeidende helsepersonell er det en stor ekstrabelastning hvis de i tillegg føler at de må bryte egne moralske og etiske normer. 

«Moral injury» betegner situasjoner helsepersonell kan oppleve når de må handle i strid med sin etiske eller moralske kodeks, som når den døende ikke får ha sine kjære rundt seg.