Regjeringen vurderer å endre responstidsmålet
Målene for hvor fort norske ambulanser skal rykke ut til pasienter revurderes av regjeringen, ifølge Trønder-Avisa (krever innlogging).
«Ja, jeg mener at de tallene er veldig gode å styre etter», sa helseminister Bent Høie (H) i en ambulansedebatt i Stortinget i april.
Spørsmålet fra Senterpartiet var om Høie synes det er en god idé å prøve å nå dagens gjeldende minutt-mål for utrykningstid for ambulanser, som Stortinget har vedtatt.
Nå jobber helsedirektoratet med å revurdere selve responstidsmålene på 12 og 25 minutter, som per i dag er utpekt til å være en såkalt «nasjonal kvalitetsindikator».
– Det gjøres en jobb for å se på om indikatoren er riktig. Vi må finne ut hvordan det er lurt at indikatoren er, for å oppnå det vi er ute etter – nemlig å bidra til trygghet når folk trenger det, sier Anne Grethe Erlandsen (H), statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet til Trønder-Avisa onsdag.
– Ikke sikkert det er klokt
Trønder-Avisa melder i dag at Helse Midt-Norge og Helse Nord anslår kostnader på henholdsvis 300 millioner og 4–500 millioner kroner for å kunne nå tidsmålet satt av Stortinget.
– Er det mulig å nå målet med den pengebruken som må til?
– Det jeg leser ut fra svarene fra regionene, er at det ikke er sikkert at det vil være en klok måte å gjøre det på. Blant annet fordi det per i dag ikke telles med luftambulanse og akuttbiler i responstidsmålet, sier Erlandsen, med henvisning til at stoppeklokka kun settes på når biler rykker ut.
Erlandsen peker nå på at målet blir innfridd «i de aller fleste akuttoppdrag».
– Men så er det jo vanskelig, når Norge ser ut som det gjør, så derfor mener vi at det er viktig at disse responstidsmålene er veiledende.
Hun avviser likevel at det er fordi det er umulig å nå målet, at Høyre ikke ønsker å lovfeste det, slik andre partier ønsker. Erlandsen viser istedet til en utfordring med dagens målemetode, som tidligere omtalt i Trønder-Avisa, som handler om at kommuner som har både by og grisgrendte strøk, sorterer under målet for bystrøk i alle deler av kommunen.
– Det er vanskelig å lage tall som gir mening i alle deler av Norge, fordi landet ser ut som det gjør. Nå ser Helsedirektoratet og regionene på dette datagrunnlaget sammen for å få det mer likt. Også gjøres det en jobb for å se på om indikatoren er riktig, sier hun.
– Revurderer dere om responstidmålet, 12 og 25 minutter, er riktig mål å ha?
– Ja, for det kan være grunner til at det ikke er det. De målene vi har i dag, 12 og 25 minutter, de ligger der nå. Men så er det vanskelig å måle om de innfris, fordi datagrunnlaget ikke er godt nok. Først må vi få dataene for å vurdere måloppnåelsen, og deretter må vi se på indikatoren.
– Vurderer dere å endre på de 12 og 25 minuttene?
– Det er noe direktoratet skal gi en anbefaling på. Det er under vurdering, sier Erlandsen, uten å kunne svare på hva alternativet til dagens mål kan være.
Venter på faglig anbefaling
En av endringene som kan være aktuelle, bekrefter Erlandsen, er å inkludere flere typer hjelp enn bilambulanser i responstidsmålet. Men hun understreker at dette er faglige og ikke politiske spørsmål.