Hopp til hovedinnhold


Reddet toåring fra døden

Årlig tar AMK i Bergen imot svimlende 60.000 nødmeldinger. En spesiell telefonsamtale har brent seg fast i minnet til operatør Kari Nordstrand, skriver Bergensavisen.

 – En ganske oppkavet mor ringer og forteller at hennes to år gamle datter ikke får puste. Etter hvert kommer det frem at gummien fra smokken har falt av. Datteren har fått den i halsen.

– Jeg prøver å forholde meg rolig og sier til moren at hun må prøve å slå barnet i ryggen. Samtidig reiser jeg meg fra stolen og står fordi jeg vil så gjerne hjelpe til. Jeg kan høre at moren blir stadig mer fortvilet. Moren slår jenten flere ganger i ryggen uten at noe skjer. Jeg ber henne fortsette. Plutselig hører jeg at smokken kommer opp og at datteren hennes begynner å gråte.

Medisinsk operatør Kari Nordstrand blir blank i øynene. Etter snart 14 år ved Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) er det denne nødsamtalen hun husker best.

BEVISSTLØS PERSON

Nordstrand viser vei inn i selve hjertet av dagens AMK-sentral.

– Se nå ringer det, sier Nordstrand mens hun peker på skjermen hvor et blinkende symbol markerer at det ringer.

En person har falt om ved Knarvik videregående skole. Han er bevisstløs. Nærmeste ambulanse blir kontaktet.

I sentralen sitter fem operatører med fire dataskjermer hver. En av skjermene viser en oversikt over hvor ambulansene befinner seg, og om de er på rødt, gult eller grønt oppdrag.

En annen viser pasientopplysninger som operatøren legger inn. Skjermene viser også radiosambandet og telefoni.

– Vårt viktigste arbeidsredskap er instruksboken. Vi stiller spørsmål i en bestemt rekkefølge for raskest mulig å finne ut hvor pasienten befinner seg og hva han trenger hjelp til. Noe av det viktigste vi gjør er å instruere innringeren mens ambulansen er på vei, sier Nordstrand.

«HORDALANDSMODELLEN»

Den 11. mai fylte AMK i Bergen 30 år. I tiden før 1984 var virkeligheten for medisinske nødmeldinger en ganske annen.  

– Det var et innviklet og sammensatt system mellom innringer, sykehus, ambulanse og kommunelege. For å si det på en annen måte: Ambulansene brukte betydelig lengre tid på å komme frem til pasientene enn de gjør i dag, sier seksjonsleder Guttorm Brattebø.

 Les mer om saken hos Bergensavisen