I intervjuet «Skremt av Erna», sier Bastholm blant annet at «også i Norge har vi en diskusjon om etnisk profilering i politiets arbeid. Er det greit å stoppe folk som er mørke i huden langs Akerselva i Oslo og be dem om å legitimere seg oftere enn man ber folk som er hvite i huden om det samme?» spør Bastholm retorisk.

Journalisten følger opp ved å spørre om politiet bør stanse to eldre kvinner like ofte som to unge menn med afrikansk bakgrunn dersom politiet er på jakt etter narkotikaselgere.

– Ja, jeg mener det. Ber du unge norsk-afrikanere om å legitimere seg oftere, skaper du første- og annenrangsborgere og mistenkeliggjør en minoritets- befolkning på grunn av sin bakgrunn. De skal også kunne bruke byen fritt uten diskriminering. Vi kan ikke tillate oss å forskjellsbehandle basert på hudfarge, det er jo heller ikke hensiktsmessig for politiet, som selv jobber mye for å ha bred tillit.

Bastholms budskap i svaret på dette spørsmålet har min uforbeholdne fulle støtte.

Politiet skal ikke diskriminere eller forskjellsbehandle basert på hudfarge eller mistenkeliggjøre en minoritetsbefolkning på grunn av deres bakgrunn. Selvsagt skal alle kunne bruke byen fritt så lenge samfunnets spilleregler følges.

Problemet er at eksempelet som Bastholm tar utgangspunkt i, hennes retoriske spørsmål om det er greit å stoppe folk som er mørke i huden langs Akerselva og avkreve at de legitimerer seg oftere enn folk som er hvite, ikke gir et riktig inntrykk av hvordan politiet i Oslo jobber.

Jeg påstår ikke at dette aldri har skjedd. Jeg kan selvsagt heller ikke gi noen garanti for at det ikke finnes enkeltstående tilfeller av at dette skjer i dag.

Jeg har imidlertid, i løpet av de seks årene jeg har jobbet som politibetjent ved patruljeseksjonen i Oslo sentrum, aldri selv har sett eller hørt om tilfeller av at politiet forlanger fremvisning av legitimasjon vilkårlig og uten foranledning som kan gi saklig grunnlag for slikt. Selv ikke når politiet «er på jakt etter narkotikaselgere».

Slik jobber vi ikke.

Bastholms utspill er problematisk fordi det gir inntrykk av at dette er en etablert og utstrakt praksis, noe som i så fall ville vært et åpenbart tegn på at norsk politi er preget av omfattende institusjonell og strukturell rasisme.

Dette er en virkelighetsbeskrivelse jeg på ingen måte kjenner meg igjen i.

Rasisme eksisterer i Norge i dag. Daglig opplever minoriteter å få sin identitet redusert til negative karaktertrekk for gruppen de tilhører. Personlig syns jeg rasisme er noe av det styggeste, feigeste og mest provoserende jeg vet om.

Ideen om at det finnes ulike raser eller etniske grupper som har ulike egenskaper som legitimerer negativ forskjellsbehandling har ingen plass i samfunnet vårt.

Rasisme er et alvorlig problem for dem som rammes av det, og skal tas på største alvor.

Jeg finner det derfor dypt forstyrrende at en av landets topp-politikere fremsetter slike påstander forkledd som et etablert faktum.

Les hele innlegget hos Dagbladet