Psykiske helseplager og selvmord: Regnskapet fremstår som «fake news»
Regjeringen må få på plass et forebyggingsregnskap der vi tydelig kan lese hvor mye som brukes på forebygging av psykiske helseplager og selvmord.
Nasjonalregnskapet fremstår i dag som «fake news» på dette. Her må Statistisk sentralbyrå (SSB) rydde opp. Hvis ikke, kan ikke velgerne vite om regjeringen holder løftene sine, skriver Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo. Tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet i et innlegg i Aftenposten.
Hvorfor så viktig? God psykisk helse er landets viktigste ressurs.
Psykiske lidelser koster oss 280–290 milliarder årlig og er våre klart dyreste sykdommer med et enormt lidelsesvolum.
Knapt noen sykdommer står for flere tapte friske leveår i arbeidsdyktig alder. Ingen sykdommer gir landet større helsetap. Behandling har ingen påviselig effekt på dette.
Forebygging er eneste vei ut.
Kun 2 prosent til forebygging
Regjeringens strategi for god psykisk helse 2017-2020, «Mestre hele livet», Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024), Folkehelsemeldinga 2018–2019 og den nye handlingsplanen for å forebygge selvmord (2020) er klare: Fremover vil regjeringen satse på å forebygge psykiske helseproblemer og selvmord. Psykisk helse skal være en fullverdig del av folkehelsearbeidet.
Hvor mye bruker så Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid (HFA)? Det fremgår av Helseregnskapet fra SSB. Av de foreløpig anslåtte i alt nær 400 milliarder kroner departementet brukte i 2019, gikk totalt kun 2 prosent til «forebygging».
Resten er fordelt med rundt halvparten på medisinsk behandling og rehabilitering og rundt halvparten på omsorgs- og støttetjenester, medisinske produkter og investeringer.
Alt på tiltak etter at vi er blitt syke.
Hva gikk de to prosentene til? De gikk til drift av Folkehelseinstituttet og Pasient- og brukerombudet, spesielle tilskudd til psykisk helse og rus-, omsorgs- og primærhelsetjeneste og nettordning, samt statlig betalt merverdiavgift, internasjonalt arbeid og avskrivninger.
Inntil siste år også drift av Helsedirektoratet.
Bortsett fra noe av arbeidet med smittevern og miljøhelse i Folkehelseinstituttet er knapt noe av dette helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid.
Mest driver disse virksomhetene med forskning, utredning, rådgivning, behandling, omsorg og klagebehandling, ikke forebygging.