Psykiatriambulanse – til beste for pasientene og for andre ambulanser

– Møt opp klokken 09. Da har ikke ambulansen kommet seg på veien ennå, og personalet er tilgjengelig. Vi starter besøket ditt på vaktrommet, foreslår Torill Medhus. Hun er erfaren psykiatrisk sykepleier på psykiatrisk akuttmottak på Stavanger Universitetssykehus. I turnusen har hun faste vakter på psykiatriambulansen en gang hver annen uke.

Det er et stort felles oppholdsrom for alle som jobber på pasienttransportbilene og ambulansene. Det tar ikke lang tid før samtalen rundt meg handler om bruken av de ulike ambulansene, pasienttransportbilene og drosjene. Økonomiske aspekter kommer opp. Noen lurer på det juridiske grunnlaget for at pasienttransportbilene ikke kan transportere pasienter med psykiatriske tilstander. Turer der personalet ikke lenger opplever situasjonen som noe akutt, både innenfor psykiatri og somatikk, engasjerer. En kvinne kledd i rød ambulanseuniform og med et navneskilt med «Inger» på brystet, er tydelig:

– Det er lett å glemme pasientene i hverdagen vår. Tryggheten vi gir kan være helt avgjørende for pasientene. Det å sitte alene i en drosje med et fremmed menneske kan være så vanskelig at pasienten ikke tør å være med, for eksempel ved en overføring fra et høyt behandlingsnivå til et lavere. Det er viktig at vi minner hverandre på det. Vi er viktige.