Hopp til hovedinnhold
Ødelagt blod-hjernebarriere etter hjerneslag, vist på MRI. Foto: Hellerhoff. Kilde: Wikimedia Commons.
Ødelagt blod-hjernebarriere etter hjerneslag, vist på MRI. Foto: Hellerhoff. Kilde: Wikimedia Commons.


– Prestisje foran liv

Legevaktlegen mistenkte hjerneslag og sendte pasienten direkte til St. Olavs hospital i Trondheim. Hun hadde rett, men føler seg kastet under bussen av sykehusledelsen.

En pasient kom til legevakta i Stjørdal med symptomer som svimmelhet, smerter i nakke og rygg. Pasienten var også vanskelig å få kontakt med. Legevaktslege Kjersti Ulriksen følte seg sikker i sin sak, det kunne være hjerneslag. Av hensyn til liv og helse tok hun en avgjørelse som var i strid med de ledende retningslinjene fra Helse Midt-Norge. Det er Bladet som omtaler denne saken (ekstern lenke, krever innlogging), der Ulriksen står fram og føler seg hent ut i media etter hendelsen.

Pasienter med mistanke om akutt hjerneslag skal som hovedregel til sitt lokalsykehus, som for Stjørdal er Levanger. Ikke til Trondheim, selv om det er det eneste sykehuset med nevrokirurgi. Bladet skriver at vakthavende lege i Trondheim ikke var enig i Ulriksens vurdering. Ambulansen stopper derfor ti minutter unna sykehuset. Legen vil at pasienten i stedet skal til Levanger, for å følge retningslinjene. Etter kjøreturer fram og tilbake, mellom Trondheim, Stjørdal og Levanger, har Helse Nord-Trøndelag utarbeidet hendelsesanalyse. I denne ananlysen pekes det helt spesifikt på at første feil ble gjort av Ulriksen som valgte å ikke sendte pasienten videre til Levanger.

– Jeg var sikker i min sak, at det var snakk om høyt trykk i hjernen. Jeg hadde ingen sykehistorie på traume, og må derfor gå ut ifra at trykket kommer fra pasienten selv. Da var det mest nærliggende å mistenke hjerneblødning, sier Ulriksen i et intervju med Bladet.

Ulriksen opplever i ettertid at hun urettmessig er blitt pålagt skylden og hengt ut i media, selv om historien beviselig peker på at hun hadde rett i sin vurdering. Til Bladet sier Ulriksen at hun tok en medisinsk vurdering som i ettertid viste seg å være riktig.

– Men fortsatt blir jeg hengt ut av fagdirektør ved St. Olav og fagdirektør ved Levanger med at jeg har gjort jobben min feil i avisa. Om jeg ikke skal gjøre jobben min medisinsk og etisk riktig, hva skal jeg gjøre da, spør Ulriksen i intervjuet med Bladet. Hun mener videre at fagdirektører i Helse Midt-Norge vil ha skylden vekk og ned på gulvet.

– De kan godt gå etter meg, legen på St. Olavs eller legen på Levanger, men feilen her ligger i de avgjørelsene som er tatt høyere opp. Ikke de som sto midt oppi det, jobbet mot klokka og gjorde alt de kunne for pasienten, sier Ulriksen i intervjuet. Hun er da nøye med å presisere at retningslinjene kun er en anbefaling. De åpner også for at fastlege, legevaktslege og ambulansepersonell kan sende pasienten til et annet sykehus enn lokalsykehuset, og dermed fravike hovedregelen. De må da kontakte vakthavende lege ved det aktuelle sykehuset.

Ulriksen sier at St. Olavs gjerne kan være så faglig uenig med henne som de bare vil, men mener at dette er noe som må tas i ettertid.

– Vi ofrer ikke liv og helse hos en pasient for å vinne en diskusjon. Man stopper ikke en pasient ti minutter unna sykehuset, sier Ulriksen.

Helse Midt-Norge har fått flere spørsmål fra Bladet, som ikke er blitt besvart. I et generelt svar skriver de at det er viktig at det er enighet om og felles forståelse av prosedyrene som gjelder ved akutt sykdom.

I hendelsesanalysen legges det frem to ny tiltak i til de omtalte retningslinjene. Et av dem går på å opprette tydelige rutiner for kommunikasjon. «Tre-partssamtale mellom vakthavende lege ved både St. Olavs og Levanger, og legevakta i Stjørdal.