Hopp til hovedinnhold


Pressedommer splitter Medie-Norge

Dommene mot Dagbladet og Avisa Nordland slår ned på pressens slumsete faktaomgang, sier journalistikklektor Fritz Breivik til Journalisten.
To knusende dommer mot norsk journalistikk – én trist lærdom. Slik konkluderte mediekommentator Sven Egil Omdal nylig, etter at de to avisene ble dømt for å ha ærekrenket henholdsvis tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken og kirurg Ratislav Kunda. Omdal, som er tidligere leder av Norsk Journalistlag og Pressens Faglige Utvalg, får følge av flere.
– De to dommene vil på sikt styrke norsk presse. De signaliserer at det ikke lenger er risikofritt å begå grovt uetisk journalistikk og maktmisbruk. Og at redaktører og journalister kan bli rammet av sanksjoner av en annen karakter enn PFUs uttalelse om brudd på god presseskikk, sier PR-rådgiver og tidligere journalist Anders Cappelen. Han har vunnet flere klagesaker i PFU for klienter som mener de har vært utsatt for maktmisbruk fra medienes side.
Norsk Redaktørforening er ikke enig. Generalsekretær Nils E. Øy har finlest dommene og kan ikke se at de bidrar med ny lærdom for norske journalister og redaktører.
– Alle dommer – og avgjørelser i PFU – bidrar til å skjerpe etiske og juridiske refleksjoner hos oss mediefolk. Om det er spesielle læresetninger i disse to sakene er jeg nok i mer tvil om, ut over dem vi alltid har kjent.
Grenseoppgang
De to ferske domsavgjørelsene reiser flere spørsmål: Hvor går egentlig grensen i dag mellom personvern og ytringsfrihet i form av kritisk journalistikk? Er mediefolk i ferd med å bli innhentet av en skjerpet rettsoppfatning her i landet?
Eller er det noe annet som kan ligge bak det domstolene oppfatter som grove redaksjonelle overtramp: Nedbemanning, produksjonspress og for dårlig tid til grundig research og etikkvurdering? Med andre ord svekket journalistisk kvalitet. Begge dommene presiserer tydelig nødvendigheten av at alvorlige beskyldninger i mediene må bygge på korrekte fakta.
Den ene saken er solid formidlet i norske medier: 23. april ble det klart at Dagbladet tapte ankesaken i Borgarting lagmannsrett mot Erik Schjenken. Den enstemmige dommen innebærer at avisa må betale 200.000 kroner i oppreisning og én million kroner i saksomkostninger. Det er i skrivende stund uavklart om Dagbladet anker til Høyesterett.
– Slumsete
– Jeg registrerer at begge dommene slår ned på pressens slumsete omgang med fakta som framsettes både som selvstendige feilaktige påstander og som grunnlag for rammende redaksjonelle kommentarer, sier Fritz Leo Breivik. Han er tidligere journalist i AN og nå førstelektor ved Senter for journalistikk/Universitetet i Nordland.
– Dessuten ser jeg at journalistene straffes for å bruke udokumenterte påstander som premisser for kommentarer fra politikere og andre samfunnsdebattanter. Dermed bidrar man til en skinndebatt som ikke har annet formål enn å ramme enkeltpersoner.
Breivik mener at både AN og Dagbladet gjorde en god jobb i utgangspunktet, med de reelle avsløringene.
– Jeg kunne tenke meg at i stedet for å gremmes over de respektive dommene, burde kanskje de to avisene vende blikket innover i mediehuset og heller granske hva som gikk galt på veien fra jakthund til blodhund.
Les mer om saken hos Journalisten