I stedet for å gi ambulanseansatte ressurser til å jobbe i farlige områder, kan det bli slik at politiet tar seg av akutt håndtering, skriver svenske Dagens Medicin. Svenskene ser altså ut til å gå for andre retningslinjer enn man gjør i Norge.  
Det har i lengre tid vært uklart hvem som har pasientansvaret i såkalte usikre soner. Det vil si om en person for eksempel er skutt og gjerningspersonen fremdeles er på stedet.
Ambulansetjenestens retningslinjer sier at man skal vente til politiet har sikret området før de går inn og behandler pasienten. Politiet på sin side opplever at de ikke har tid til å ha behandlingsansvar, men at ansvaret ligger hos den sivile helsetjenesten.
– Da blir det her rotete. Hvem har egentlig pasientansvaret i usikre soner? spør Agneta Larsson, ambulanseoverlege i Stockholms lens landsting og også tilsynslege hos politiets nasjonale innsatsstyrke til Dagens Medicin.
Nå har Rikskriminalpolitiet skriftlig begjært at Socialstyrelsen (tilsvarende Helsedirektoratet) skal utrede den beste måten å organisere helsetjenester i usikre miljø på. I skrivet framgår blant annet at et alternativ kan være å:
«… bruke politiet til å håndtere den initiale behandlingen i risikoområdet for å så snart som mulig å overlate pasienten til konvensjonell behandling.»
Rikskriminalpolitiet skriver også at den nasjonale innsatsstyrken kan være behjelpelige med en utredning da de har stor erfaring med å jobbe i usikre miljø.
Innebærer ikke det at politiet tar over en del av ambulanseoppdraget?
– Vi ville vekke tanken om at det kanskje finnes andre løsninger enn å bare utrustes og gi ressurser til ambulansetjenesten, sier Hampus, operativ insatsleder i den nasjonale innsatsstyrken til Dagens Medicin.
Les mer om saken hos Dagens Medicin