Det viktigste er økonomi og lokalt selvstyre. Nasjonale retningslinjer er ikke avgjørende for hvordan pasienten behandles, rehabiliteres og følges opp – men geografi og budsjett, skriver Tommy Skar, generalsekretær i LHL Hjerneslag i et innlegg i Dagens Medisin.

MEDALJENS TO SIDER. Jeg starter alltid med å rose norsk helsevesen og de fantastiske resultatene som oppnås, også innen slagbehandling. Jeg bruker blant annet årsrapporten til Norsk Hjerneslagregister.

Når jeg viser til at i Norge behandles 94 prosent av pasientene i slagenhet, 22 prosent får trombolyse og 84 prosent har fått dekket sitt hjelpebehov tre måneder etter slaget, fungerer det som en lykkepille på politikerne.

Helsepersonell – som vet at medaljen har to sider - er mer edruelige. Og for slagrammede som har kommet sent til sykehus, som ikke har fått rehabiliteringen som kunne ha gjort dem bedre til å gå, se eller snakke, eller som er ute av arbeidslivet – de som kjenner virkeligheten på kroppen – virker ikke rusmiddelet statistikk i det hele tatt. For en slagrammet som hatt fått livet sitt ødelagt, hjelper det ikke å referere til Folkehelseinstituttets statistikk om at flere overlever hjerneslag.

Det føles nesten som et nytt slag.

VINGLETE KURS. Jeg fortsetter å predike, for fortsatt å virke seriøs, at det tross alt går bedre; det går i riktig retning. Sannheten er at det går fremover, men hele sannheten er at det går både litt hit og litt dit, selv om retningen er fremover.

Det har i flere år vært en utvikling i retning av raskere innleggelse av pasienter med akutt hjerneslag. Denne utviklingen har nå, ifølge siste årsrapport til Norsk Hjerneslagregister som kom 1. oktober, stagnert, og andelen som innlegges innen fire timer, ligger på 44,8 prosent for 2019, mot 45,9 prosent i 2018.

Ifølge samme rapport svarer 75 prosent av de slagrammede at de har fått dekket sitt behov for trening, eller hadde ikke behov, tre måneder etter slaget. Resultatet for 2018 var 76 prosent. 75 prosent kan jo høres bra ut.

Men er det virkelig bra at hver fjerde slagrammet ikke har fått dekket sitt behov for trening, som er så viktig i rehabiliteringen?

FORSKJELLENE. Ulike rapporter har i flere år dokumentert at det innen hjerneslag er forskjeller i prehospitale tjenester, i akutt behandling, i rehabilitering og i oppfølging. Et konkret eksempel fra årsrapporten til Hjerneslagregisteret, finner vi i kvalitetsindikator «K: Andel med innrapportert status tre måneder etter hjerneslaget». Her er det geografiske forskjeller fra 98 prosent på beste sykehus til 15 på dårligste.

Les mer om saken hos Dagens Medisin