Hopp til hovedinnhold


– Pappa, sa Daniel André (2) og ble livløs

Fremmedlegemen i hals: På Stavanger Universitetssykehus gikk alarmen. Ambulansearbeider og sykepleier Torgrim Jørgensen nølte ikke. Sammen med partner Mari Dalaker kjørte han avgårde med sirener og blå lys, men trafikken gikk sakte i ettermiddagsrushet, skriver Dagbladet.
Gøril så den vesle sønnen hennes bli blå og etterhvert lilla i huden mens han lå i fanget til faren. På et siste innpust kom det et fortvilt «Pappa...!».
Så forsvant Daniel André.
Ingen pust, ingen smerterespons, ingen synlige tegn på liv, bare en veldig svak puls.
For en mor og en far er det vanskelig å skildre hvor forferdelig dette øyeblikket var. De måtte innse at deres sønn var i ferd med å omkomme i armene deres.
Til slutt, seks minutter etter at alarmen gikk, kom ambulansen endelig fram til huset.
Torgrim Jørgensen kom inn, kastet et raskt blikk på Daniel André og tilkalte straks ytterligere hjelp. Få minutter senere ankom en ekstra ambulanse.
Totalt var det et team av syv leger og ambulansepersonell som jobbet med den 2,5 år gamle pasienten og bisto de pårørende.
Jørgensen tok i bruk en spesiell maske som er konstruert for å tvinge luft ned i pasientens luftveier. Den fungerte ikke. Luftrøret var fullstendig blokkert. Torgrim Jørgensen begynte å gå tom for ideer. Han tenkte hardt og diskuterte alternativer med kollegene mens sekundene gikk.
– Jeg husker at faren spurte meg rolig: «Vil han overleve?» Jeg måtte svare: «jeg vet ikke». Jeg er en far selv, og i dette øyeblikk følte jeg meg maktesløs, noe jeg svært sjelden gjør.
I et anfall av desperat kreativitet forsøkte Jørgensen noe han ikke har prøvd før:
Han tvang et sugekateter gjennom guttens nese og klarte å suge ut små brødskiver fra halsen hans. Ambulansearbeideren gjorde en annen ting som var utenfor rutinene: Han manipulerte den nevnte masken ved å blokkere sikkerhetsventilen med tommelen. Dermed klarte han å trykke små mengder luft inn i den lille guttens kropp.
Det ga uttelling. Plutselig begynte Daniel André å hulke og gråte - selv om han var bevisstløs - og de følte en kort lettelse.
Like etter sluttet han å puste igjen. Det ble besluttet å kjøre ham til sykehuset.
– Situasjonen var svært kritisk, påpeker Jørgensen.  – Jeg har jobbet i akuttetaten siden 1994, og bare en gang før har jeg opplevd noe så dramatisk med et barn. I tillegg vil jeg gjerne rose farens handlekraft. Det er ingen tvil om at André Steenmark-Rødder kjøpte oss tid ved å gjøre to ting rett: Tidlig varsling og igangsetting av hjerte- og lungeredning. Dette bidro til å redde sønnen.
Les mer om hvordan guttens liv ble reddet hos Dagbladet