Silje Omenås rygger ambulansen ut av garasjen på Sykehuset Telemark. Både hun og bilen skal være klar til utrykning til enhver tid.

20-åringen og 920 andre lærlinger i Vestfold og Telemark skal ta fagbrev innen juni.

Da kan hun fortelle mye om bruk av munnbind, briller, hansker og gul smittevernfrakk, hvis sensor spør.

Det har vært helt nødvendig, men også en prøvelse.

Ambulanselærlingen hadde lært mye på skolen om hvor viktig kroppsspråk og ansiktsuttrykk betyr.

– Kommunikasjon med pasientene har vært vanskeligere på grunn av alt smittevernutstyret. Det er ikke bare enkelt når ansiktet forsvinner bak munnbindet, sier hun i et intervju til NRK.

På Sykehuset Telemark sitter en fornøyd ambulansesjef. Hvert år har Knut Inge Skoland 12 nye lærlinger i ambulansene.

Han er ikke i tvil om at de har fått med seg mye ekstra de to siste åra.

– De har fått oppleve ting som nye lærlinger mest sannsynlig ikke kommer til å oppleve.

Lærlingene har lært veldig mye om smittevern. Han tror at det er noe de kommer til å ha med seg resten av tida i yrket.

Skoland legger ikke skjul på at de kan ha gått glipp av noe trening.

– Det er nok noe faglig påfyll de ikke har fått med seg som for eksempel simuleringstrening inne på stasjonen.

Samtidig har de fått like mye praksis som det er vanlig å få.

Det er mengdetrening på veien og i ambulansen som er viktig.

Når alarmen går, må de ut, uansett hva oppdraget gjelder. Det første året sammen med to erfarne kollegaer, det andre året sammen med én kollega.

Silje Omenås føler hun er ganske klar for den tre dager lange fagprøva. Da skal to sensorer vurdere både teoretiske og praktiske ferdigheter.

Og hun vet at hvert år kan det være 5–6 ledige vikariater eller stillinger i Telemark.

– Jeg trives veldig godt. Her kommer jeg til å bli lenge, sier 20-åringen som snart kan fjerne det påsydde merket med «lærling» på den røde uniformen.

Les hele saken på NRK sine nettsider.