Hopp til hovedinnhold
I infarktambulansestudien fant Lars Jacobsen og medforskerne at man kunne avdekke rundt åtti prosent av NSTEMI-infarktene uten å reise til sykehuset. Foto: Thomas T. Kleiven


Oppdaget hjerteinfarkt i ambulansen med blodprøver og ultralyd

Rask diagnose og behandling er viktig hvis du får hjerteinfarkt, men mange av infarktene vises ikke på hjerteprøven EKG. Med blodprøver og ultralyd ble flertallet av de disse infarktene – på fagspråket kalt NSTEMI – oppdaget i ambulansen, slik at pasientene kunne kjøres rett til sykehus som har riktig behandling.

Det er konklusjonen i en studie som er publisert i Emergency Medicine Journal. Lars Jacobsen, stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og luftambulanselege ved Sørlandet sykehus, har forsket på infarktambulansen, som var stasjonert i Kristiansand.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom stiftelsen og Sørlandet sykehus.

Haster med behandling

Hvert år får 11 000 nordmenn hjerteinfarkt, ifølge Norsk hjerteinfarktregister. Infarkt er en vanlig dødsårsak i Norge, og mange som overlever får redusert funksjonsevne. Derfor er tidlig diagnose og riktig behandling avgjørende.

Når et infarkt rammer, må de tette blodårene åpnes så raskt som mulig for å hindre varig skade på hjertet. De alvorligste tilfellene bør behandles innen to timer. 

– Om infarktet oppdages og behandles tidlig nok kan hjertet bli nesten like bra som før. Og motsatt; hvis pasienten kommer sent til behandling kan hjertet få uopprettelig skade, sier Jacobsen.

To typer infarkt

Hjerteinfarkt deles inn i to typer, avhengig av om de vises på hjerteprøven EKG. For å finne infarktene som ikke vises på EKG – infarktene som på fagspråket kalles NSTEMI – er det nødvendig med ultralyd, blodprøver eller røntgen. Vanligvis har ambulanser kun med seg EKG. 

Rundt 7 av 10 infarkt er NSTEMI. Og det er disse forskerne har hatt som mål å se om de kunne finne i infarktambulansen.
 
– Disse pasientene må få rask undersøkelse og behandling på et sykehus som har PCI, altså utblokking av tette blodårer i hjertet. Pasienter med brystsmerter som ikke slår ut på EKG, blir ofte sendt til nærmeste sykehus. De risikerer å vente flere timer på å få infarktdiagnosen, før de blir sendt videre til et sykehus som har PCI-senter. Da går viktig tid tapt, sier Jacobsen. 

PCI utføres ved universitetssykehusene, Nordlandssykehuset og Sørlandet sykehus Arendal. 

Inger Lene Grostøl (f.v) og Elisabeth Halland jobber inne i Infarktambulansen. Bildet er tatt for SNLA og er fra en rundtur på Sørlandet med Infarktambulansen fra Søgne til Arendal.
Foto: Thomas T. Kleiven
 

Et lite protein

Infarktambulansen rullet på veiene på Sørlandet fra november 2017 til januar 2020. Seks ambulansearbeidere ble trent til forskningsprosjektet.

De har tatt blodprøver for å måle nivået av proteinet troponin, som frigjøres fra et skadet hjerte og som dermed kan avdekke infarkt. De har også tatt ultralydbilder som umiddelbart var tilgjengelig for hjertelegene på sykehuset for tolkning.

Til sammen 253 pasienter ble inkludert i studien. Alle hadde brystsmerter og trengte hjelp av ambulanse. Nå er resultatene klare: 

– Hos de fleste pasientene med brystsmerter var det både mulig for ambulansepersonell å måle troponin og å få tolkbare ultralydbilder av hjertet. Basert på undersøkelsene var det mulig å identifisere flertallet av pasientene med NSTEMI-infarkt i ambulansen, slik at de kunne legges inn direkte ved sykehuset i Arendal, som har PCI, for utredning og behandling, sier Jacobsen.

I studien fant Lars Jacobsen og medforskerne at man kunne avdekke rundt 80 prosent av NSTEMI-infarktene uten å reise til sykehuset.

– Vi mener studien støtter opp om at ambulansetjenesten i større grad bør tilby måling av troponin. Det er særlig nyttig hvis nærsykehuset ikke har PCI-senter. 

Dette overrasket forskeren

For hjertelegene på sykehuset ga ultralydbildene fra ambulansearbeiderne verdifull informasjon.

– Vi flyttet diagnostikken vi vanligvis gjør på sykehuset ut i ambulansen. For pasientene er det viktigste at vi klarte å stille diagnose mye tidligere, som gjorde at de fikk riktig behandling raskere. Ved infarkt er minuttene viktige, sier Jarle Jortveit. Han er overlege og forsker ved Sørlandet sykehus, og medforfatter på studien.

Et annet funn overrasket stipendiat Lars Jacobsen:

– At vi med god nøyaktighet klarte å utelukke infarkt. Blant de 50 som hadde vondt i brystet, hvor alle prøver var negative og vurderingen var at pasienten ikke trengte innleggelse, var det ingen som hadde infarkt. Vanligvis hadde de nok blitt innlagt for sikkerhets skyld. Hvis vi kan bruke ressurser best mulig og unngå noen unødvendige innleggelser, er det bra.