Bård Fossli Jensen er barnelege og har en doktorgrad i medisinsk kommunikasjon.

Under pandemien ble han hentet inn av tidligere helseminister, Bent Høie, for å jobbe med nettopp kommunikasjon.

De siste årene har han jobbet mye med krisekommunikasjon, og ønsker å fornye tilnærmingen til temaet i blant annet Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. Dette skriver nettavisen Kom24 etter et foredrag av Fossli Jensen under Arendalsuka.

Mye gjøres feil på mottakersiden når noen ringer 113-nummeret i en nødsituasjon, mener Fossli Jensen.

I dag ser vi at vi taper tid og viktig informasjon gjennom misforståelser, gjentakelser og konflikter. Det er lett å endre på, sier Fossli Jensen.

Dette skjer blant annet fordi det tar for lang tid før de som ringer forstår om de faktisk har ringt til riktig sted.

– Det aller første vi endret, var at de som tok telefonen skulle si «113», istedenfor «du er kommet til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral». Dette handler om tydelighet, og var noe av det enkleste å implementere.

De aller fleste som ringer nødnummeret er i en eller annen form for krise, forteller Fossli Jensen. I tillegg er de usikre på hva de skal gjøre.

– De er mennesker i en krisesituasjon. Da kan de ikke bare bli møtt med faktaspørsmål som «er du hjemme?» eller «når er du født?». Folk er lineære når det gjelder relasjoner. Enten føler de seg akseptert, eller så føler de seg avvist.

Han forteller at en samtale har en relasjonsakse og en saksakse. Hos AMK har de vært for opptatt av sistnevnte.

– Er det ikke følelser i måten de svarer på, vil ikke de som ringer inn stole på dem. Fakta og sak er en forutsetning, men ikke selve løsningen.

Samtidig er det ikke rart de følger den oppskriften, fordi det er dette de blant annet blir målt på.

Samtidig holder det ikke å bare øve inn fraser for å få tilliten til de du kommuniserer til, sier Fossli Jensen.

– Enkle eksempler på hva som kan sies når noen forklarer hvilken situasjon de står i er «oida!», «klart du er redd" eller «da skal vi løse dette sammen».

Da anerkjenner du menneskeligheten i det, og gjør det klart at du ser behovet for hjelp.

– Men dersom du bare lærer deg dette på autopilot, holder det ikke. Da slår det ut på folks «bullshit-sensor», og du får ikke tilliten som trengs fra innringeren.

Les hele saken på Kom24 sine nettsider.