Hopp til hovedinnhold
Ambulanse i Nordlandssykehuset, parkert utenfor stasjonen på Fauske. Foto: Live Oftedahl
Ambulanse i Nordlandssykehuset, parkert utenfor stasjonen på Fauske. Foto: Live Oftedahl


Offentlige slipper straff, private må i fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven

Nordlandssykehuset har 40.000 AML-brudd for overtidsbruk, men blir ikke anmeldt av Arbeidstilsynet. Samtidig er den tidligere Veireno-sjefen dømt til 120 dagers fengsel i Høyesterett, for 1.085 brudd på arbeidsmiljøloven. Dommen gjaldt også ulovlig overtid.

I Vesterålen har det vært mye overtid i ambulansetjenesten, skriver Vesterålen Online (krever innlogging).

Nordlandssykehusets interne rapporter viser omfattende brudd på arbeidsmiljøloven knyttet til ulovlig overtid.

Dette har så langt ikke fått noen konsekvenser for sykehuset.

I en periode på 20 måneder ble det i Nordlandssykehuset påvist 39.998 brudd på Arbeidsmiljøloven, fra 1. januar 2018 til 30. september i 2019.

43 prosent av bruddene skjedde i Prehospital klinikk: AMK, akutten og ambulansen.

Kommunikasjonssjef Randi Angelsen i Nordlandssykehuset opplyser til Vol at det vesentligste antall brudd innen prehospital klinikk skjer i ambulansetjenesten.

Spørsmål om straff

Samtidig er det lite sannsynlig at helseforetaket blir strafferettslig ansvarlig for de gjentatte bruddene på Arbeidsmiljøloven.

– Det er ikke gitt at straff er et hensiktsmessig eller nødvendig virkemiddel for å oppnå ønsket effekt på utfordringer i arbeidsmiljøet. Det sier avdelingsdirektør Stig Magnar Løvås i avdeling for tilsyn i Arbeidstilsynet i en kommentar til Vol.

Avdelingsdirektøren opplyser at det ikke er slik at Arbeidstilsynet ikke anmelder offentlige etater eller virksomheter.

Han har eksempler på at både kommuner og sykehus er anmeldt av Arbeidstilsynet.

Det er derfor ingen formelle prosesser som er til hinder for at Arbeidstilsynet kan gå til anmeldelse av offentlige etater eller virksomheter.

– Men særlig for samfunnskritisk virksomhet, som et sykehus, er det ikke gitt at straff er et hensiktsmessig eller nødvendig virkemiddel for å oppnå ønsket effekt på utfordringer i arbeidsmiljøet. 

Han fortsetter:

– Blant annet fordi det er en forskjell på om bruddene er gjort for å tilfredsstille lovpålagte krav til en offentlig virksomhet, som å ivareta liv og helse.

Ikke antall, men grovhetskarakter

Når Arbeidstilsynet er på tilsyn, er det ikke antall brudd i seg selv Arbeidstilsynet er opptatt av, ifølge Løvås.

– Vi er mer opptatt at hva som ligger bak bruddene.

I vurderingen av om regelbrudd er så grove at de kvalifiserer for anmeldelse, er relevante momenter blant annet handlingens eller unnlatelsens karakter, bruddenes grovhet og omfang, hvor klanderverdig bruddene er, hvor stort fare- og skadepotensialet er, og hvor stor skade som faktisk har skjedd, utdyper Løvås.

Han opplyser at helseforetakene ved administrerende direktør har fått veiledning om helseeffektene ved ulike arbeidstidsordninger, og hvordan de skal vurdere forsvarligheten ved arbeidstidsordningene.

– Helseforetakene er arbeidsplasser der det bør ligge godt til rette for at arbeidsgiver- og arbeidstakersiden skal kunne samarbeide om å finne gode tiltak på de utfordringene. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at vi i tilsynene er kommet over noen konkrete tilfeller der det kunne vært aktuelt å bruke kraftigere virkemidler, sier avdelingsdirektør Stig Magnar Løvås i avdeling for tilsyn i Arbeidstilsynet til Vol.