Hopp til hovedinnhold
Barn må bli sett - også i akutte situasjoner - som pårørende. Illustrasjonsfoto: Thinkstock


Nytt verktøy hjelper barneakutten og ambulansen med å oppdage barnemishandling

Blåmerker på rare steder og historier som ikke henger sammen.

SVERIGE: Hvert år oppdager barneakutten på Drottning Silvias barnesykehus et hundretalls barn som man mistenker at blir mishandlet, skriver Västre Götalandsregionen i en nyhetsmelding hos News Cision.

Nå innfører barneakutten og ambulansetjenesten i Gøteborg et nytt screening-verktøy for å enklere bekrefte personellets mistanke og hjelpe barna.

At barn ikke har det bra kan innbære alt fra omsorgssvikt til seksuelle overgrep, fysisk og psykisk mishandling. Det nye verktøyet er tenkt som en støtte til helsepersonellet når de skal velge om de skal gå videre med utredninger av barnet og se om bekymringsmeldinger trengs.

Bak prosjektet står Ida Horst og Linda Enggren, barnesykepleiere på Sahlgrenska Universitetssjukhuset. De så behov for et mer strukturert arbeidssett for å oppdage barn som ikke har det bra.

Utfordring å identifisere

– Som helsepersonell er det en stor utfordring å identifisere barn og foreldre som trenger hjelp. Magefølelsen sier at noe er feil, men det kan være vanskelig å vite om man skal gå videre med følelsen, sier Ida Horst.

Screeningverktøyet kalles SUBFI og består av et flytskjema med seks spørsmål som helsepersonellet stiller seg selv når de undersøker barn med symptomer som vekker mistanke.

Arbeidsmåten har blitt utviklet i løpet av tre år ved akuttmottak barn på Sahlgrenska Universitetssjukhuset, det er validert og testet i flere omganger.

Våren 2019 ble det gjort en studie i løpet av 20 uker der alle medarbeiderne på barneakutten testet verktøyet. Resultatet viste at 97 prosent av barneakuttens medarbeidere anså at verktøyet gjør det lettere å oppdage og hjelpe barn som ikke har det bra.

Studien viste også at man kjente seg mye tryggere på å gå videre med mistanker, at de fikk mer kunnskap om barn som ikke har det bra og kjente tiltro til egen evne til å oppdage barn som trenger hjelp.

Fordoblet antall bekymringsmeldinger

Antallet bekymringsmeldinger ble fordoblet fra fem til nesten ti.

– Når arbeidsmåten nå er validert og spørsmålet er på den daglige agendaen, blir det lettere for oss å vite hva vi skal reagere på. Som sykepleier gjør verktøyet at man blir tryggere i rollen, sier Malin Ekström, virksomhetsleder Medicin barn på Sahlgrenska Universitetssjukhuset og prosjektkoordinator for SUBFI.

En nasjonal kartlegging fra 2016 viser at 14 prosent av svenske barn er vitne til vold hjemme. 11 prosent blir utsatt for alvorlig fysisk mishandling og fem prosent blir utsatt for gjentatt fysisk mishandling.

Hvert år skrives 182 barn inn på sykehus etter vold og overgrep. I snitt dør sju barn hvert år som følge av vold og overgrep.

– Vi er glade for å dele dette. Vi vet at fem prosent av Sveriges barn og ungdommer blir utsatt for gjentatt fysisk mishandling. Ifølge BRIS er det 20 prosent. Alle som jobber med barn vet hvor viktig spørsmålet er, sier Ida Horst.

I høst ble verktøyet presentert på den nasjonale Triage-konferensen. Arbeidsmåten er introdusert for medarbeidere i ambulansetjenesten i Gøteborg. I Västra Götalandsregionen kan verktøyets spørsmål bestilles fra Regiontryckeriet.

Kontaktpersoner: 

Anna-Pia Wentzel, avdelingsleder Medicin barn, Drottning Silvias barnsjukhus.

Malin Ekström, prosjektkoordinator SUBFI og barnesykepleier, samt virksomhetsutvikler Medicin barn, Drottning Silvias barnsjukhus.