Du puster for fort hospiterer på legebilen 119 i Oslo («9-bilen»).

Ole Kristian Andreassen intervjuer Erik Westnes. Han er  paramedic på sentrum Oslo og 119 og kammeroperatør på Seksjon for hyperbarmedisin.

– De alvorlig syke pasientene som har inhalert røyk havner gjerne i trykkammeret, forteller Erik.

– Røykinhalasjon kan deles inn i tre grupper, konstaterer Ole Kristian Andreassen.

• Termisk skade - altså utsatt for varme.
• Karbonmonoksidforgiftning.
• Cyanidforgiftning.

– Det er gjerne en kombinasjon for sikkerhets skyld, og ikke nødvendigvis så lett å skille det ene fra det andre, så litt god klinisk forståelse, litt paranoia og litt detektivinformasjon er nødvendig. Særlig brann og redningsetaten er en viktig kilde, sier Erik.

– Målet må være å gjøre meg og lytterne litt tryggere, på å forstå patofysiologien og leveringssted, sier Ole Kristian.

Varmeskader i luftveien

Hvordan oppdage at pasienten har fått høy temperatur inn i luftveiene, og dels pustet inn røyk, utenom at man ser at de kommer løpende ut av et røykfylt rom?

– Hvordan ser man om de har vært utsatt for varme?

– Man bør ta en lynkjapp titt i ansiktet - er det tegn til første- eller andregradsforbrenning? Har man det i ansiktet er det nærliggende å tenke at det har kommet inn i munnen også.

Ta en titt på halsen også, det er nære luftrøret.

– Jeg synes også det er greitt å ta en titt på brystet, øvre halvdel av toraks og opp. Dette er det ytre man kan titte på for å få en mistanke. Selv om man ikke ser noe der er det alltid lurt å ta en god titt i munnen, og se etter rød, tørr og betent slimhinne, eller om det har oppstått ødemer eller blemmer.

Ambulansepersonell er redd for respiratoriske problemer på disse pasientene. Et A-problem kan fort også gi et B-problem selv om man oppfatter at huden har moderate skader.

– Typisk for disse pasientene er at de ofte har villet slukke noe?

– Ja, og de som har røyket på senga og så oppstår en ulmebrann. Og så er det ofte store brannskader hos turgåere som har tatt fram gassbrenneren de ikke har brukt på en stund, hvor gassbrenneren går i lufta, eller det oppstår en lekkasje og man får en stor brannutvikling.

Flere, som finner ut at de skal helle bensin på et bål som ikke brenner godt nok, får brannskader.

Så når skal man mistenke inhalasjonsskader?
– Har pasienten brannskader i ansiktet, og synes det er litt tungt å puste, og vi hører at det er litt piping og hvesing, og metningen ikke er bra nok, så bør vi ha lav terskel for å be om bistand fra en luftambulanseenhet, som kan få til det ambulansetjenesten ikke kan gjøre, og så si at «nå skal du få lov å sove og så skal vi ta kontroll på luftveiene dine».

Oksygenmåleren funker ikke

– Det som tar livet av flest er vel partikler i røyk? Hva er egentlig karbonmonoksid?
– Karbonmonoksid oppstår ved ufullstendig forbrenning, det er opplest og vedtatt at det tar flest liv ved branner. Før noen blir fysisk brent har de gjerne omkommet av karbonmonoksidforgiftning.

Når man puster inn karbonmonoksid går det over i blodet og binder seg til hemoglobin, med en veldig sterk binding.

– Oksygenet blir utkonkurrert, og man får en slags indre kvelning ved at det ikke kommer oksygen til organer og celler. Det tåler hjernen og hjertet dårlig.

SPO2-proben klarer ikke å skille mellom oksygen og karbonmonoksid fordi den kun ser på fargen til blodet, ifølge Erik.

– En SPO2-probe er fryktelig dårlig og direkte farlig å bruke om man vil vurdere om pasienten har en karbonmonoksidforgiftning.

Hør også om forskjellen mellom varme og luftfuktighet, og hvorfor varme i luftveiene er farlig. Skal  man bruke svelgtube eller ikke?

Hvor finner man karbonmonoksid? Når kan man begynne å mistenke en karbonmonoksidforgiftning?

Hva er symptomene på hypoksi? Finnes det noen gode sensorer som kan brukes prehospitalt?