Hopp til hovedinnhold
Aker legevakt har satt opp en prøvetakingsstasjon der personer som mistenker at de er smittet av koronaviruset, kan komme med bil. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
OSLO 9. mars 2020: Aker legevakt har satt opp en prøvetakingsstasjon der personer som mistenker at de er smittet av koronaviruset, kan komme med bil. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix


PANDEMI: Ny podkast – om Covid-19 - er du klar for å trå til skikkelig?

– Når jeg er ute og jobber i krigssoner, så har vi prosedyrer som må følges. Den mentaliteten må vi slå om til nå. Vi må følge systemet og retningslinjene strengere enn det vi er vant til. Det sier Monica Thallinger i ukas podkast.

– Det er fremdeles mye usikkerhet rundt hvordan vi skal forholde oss mistenkt smittede pasienter og hvor farlig dette er, åpner Ole Kristian Andreassen, mannen bak Du puster for fort.

Red.anm.: Podkasten er spilt inn dagen før WHO erklærer Covid-19 som en pandemi. Pandemi betyr at utbruddet er internasjonalt og ute av kontroll.

Ole Kristian har Fridtjof Heyerdahl og Monica Thallinger som gjester i denne episoden.

Utfordrende prehospitalt

– Prehospitalt er dette kjempeutfordrende: Enten man er ambulansearbeider, hjemmesykepleier eller legevaktslege, så kan man vips være inne i en situasjon hvor det er smitterisiko uten å være forberedt på det. Og det har man allerede hatt flere eksempler på, sier Heyerdahl.

Utfordringen er egentlig ikke ved konstatert smitte, men ved høy eller lav mistanke, fordi man ikke kan kle seg til smitteoppdrag på alle oppdragene.

Han er overlege ved luftambulansen på Oslo universitetssykehus, og også en av utviklerne bak EpiShuttle, en transportkuvøse for høyrisikosmitte, som ble utviklet etter ebola-krisen. Et verktøy for å både kunne frakte, men også behandle alvorlig syke med smittefare under transport.

AMK Oslo spør nå alle innringere som de sender ambulanse til om de har koronasmitte, har hatt kontakt med koronasmittede eller har vært i risiko-områder. Dette for å forberede ambulansepersonellet på vei ut til om de må ha smitteregime på oppdraget.

Monica Thallinger, er utdannet barnelege og jobber nå som LIS-lege i anestesi og har jobbet for Leger uten grenser under ebolakrisen og er sterkt engasjert i samfunnsdebatten om koronaviruset.

De som blir alvorlig syke

Heyerdahl åpner med å snakke om ADRS (Acute Respiratory Distress Syndrome) eller Akutt lungesviktsyndrom som det heter på norsk.

– Det er en tilstand hvor det blir så tett at det blir vanskelig at lungene gjør pustejobben skikkelig. Disse pasientene må på respirator og har oksygeneringssvikt.

ADRS kan komme av ulike årsaker, men med Covid-19 blir det rett og slett dårlig gassutveksling i lungene.

– Kriteriet for å stille diagnosen er at man ser på røntgen at lungene er tette og oksygeneringen er dårlig, selv med den oksygenmengden man gir på respirator.

Hva skiller en sesonsinfluensa fra dette viruset?

– Influensa og 2019-nCoV er forskjellige virustyper. Covid-19 har vist seg å smitte ganske lett, men det er så tidlig i epidemien at man ikke vet helt hvor lett det smitter. Og det er nok en større andel pasienter som blir dårligere, og slik det ser ut nå er dødeligheten høyere enn ved influensa, sier Heyerdahl.

Monica Thallinger kommer med følgende statistikker:

– 98 prosent får feber, og man får øvre og nedre luftveissymptomer. 75 prosent får tørrhoste og cirka halvparten får korthet i pust, altså at de må hive etter pusten. Halvparten får fatigue, slapphet eller muskelvondt. Så er det noen som får hodepine. 8-10 prosent. Noen få hoster opp blod. En mindre andel, cirka 3 prosent, får diare.

Som ved influensa viser prøvene at andelen hvite blodlegemer påvirkes. Covid-19 kan også påvirke lever og nyrer. Personer med nyresvikt som får korona kan få forverring av denne tilstanden.

– Mange får viruslungebetennelse, og da ser man lungebetennelseforandringer, og dette kommer gjerne innen seks dager. 10-12 prosent kan bli alvorlig syke og trenge intensivbehandling, sier Thallinger.

I Kina har de fleste alvorlig syke pasienter vært over 60 år. Kollegaer fra Italia sier at de ser en høyere andel av yngre pasienter i deres pasientgruppe. På intensivavdelingen er gjennomsnittsalderen 65 år, og halvparten er da yngre.

Videre så er det litt flere menn enn kvinner som får sykdommen.

Fem døgns inkubasjon

– Det er vist at inkubasjonstiden er cirka fem døgn fra man blir smittet, men det kan være inntil 14 dager fra man har det i kroppen til symptomdebut.

Til nå ser det ut til at voksne får alvorligere sykdomsforløp enn barn.

– Ingen barn under ni år har dødd. Det kan virke som at de takler sykdommen bedre enn voksne og eldre.

Det har vært bekymring om at viruset har mutert.

– Ja, det har kommet melding om at det er en mildere og en mer aggressiv variant. Alle viruser muterer. De fleste mutasjoner gjør at virusene blir dårligere og smitter dårligere. Det virker ikke som det er veldig stor klinisk forskjell på de to virusgruppene, sier Heyerdahl.

Er helsevesenet klar for dette?

– Det har brakt italiensk helsevesen til bristepunktet, og det er stor risiko for at vi får en epidemi i Norge også. Så det må vi ta på fullt alvor og forberede oss ordentlig. Vi må ikke bagatellisere risikoen. Vi kan få mange intensivpasienter og også noen døde, men hvordan det blir er for tidlig å si, sier Heyerdahl.

Hvem vil vi møte i ambulansetjenesten?

– Pasienter som må hentes hjemme og transporteres til sykehus, sierHeyerdahl.

– De vil ha luftveis- og influensasymptomer. Viruset vil være i luftveissekret og de vil være smittsomme. Få av disse vil nok trenge intubasjonsbehov ute.

Hva er viktigste behandling prehospitalt?

– Få de trygt til sykehuset, kanskje gi oksygen og ikke gjøre mer enn helt nødvendig før man har fått de i en setting hvor man kan opprettholde smittevernet bedre, sier Thallinger.

Hva er behandlingen inne på sykehuset?

– De skal isoleres først og fremst på en infeksjonsavdeling om det er tilgjengelig. Avhengig av alvorlighetsgrad vil de kunne være der eller må flyttes til intensiv om de utvikler ADRS hvor de trenger oksygentilførsel. Så kan man se om de trenger kun oksygen, CPAP eller Bipap eller om de må på respirator, sier Thallinger.

Hun fortsetter:

– En del av pasientene går i en lungesviktsituasjon og bør ikke ligge lenge på CPAP. Dessuten gir det aeresoler som kan gi smitte til personellet rundt. Så man bør kanskje være raskere til å legge disse pasientene på respirator.

I Italia har disse pasientene lange respiratorløp, så det kan bli et ressursproblem, både når det gjelder antall plasser og ikke minst personell.

– Det er viktig at folk holder seg friske framover!

I tillegg må sepsisprotokoller følges, men det er anbefalt at man er restriktiv med væske.

En ikke-erklært pandemi

WHO har vært tilbakeholdne med å erklære Covid-19 som en pandemi fordi de fikk voldsom kritikk sist de erklærte en pandemi.

– Som helsepersonell har vi et stort ansvar for å forebygge både en epidemi og pandemi, sier Thallinger.

Si litt om anbefalingene, ber Ole Kristian.

– Det viktigste er å bruke de gode, gamle hygienereglene, vaske seg på henda, sprite seg og ha distanse til de som åpenbart har en infeksjon, sier Heyerdahl.

Så er det en del spesifikke råd når det gjelder dråpesmitte, og her en dråpesmitte som smitter lett.

– Under en meter så skal man bruke munnbind og gjerne ha øyebeskyttelse. Skal man ikke være spesielt nær så holder det med kirurgisk munnbind, men er det behandling som kan skape aerosoler, så må man bruke et munnbind av høyere kvalitet, som FFP3 som brukes mot luftsmitte.

Så basal hygiene og vanlige smitteregler er det aller viktigste, oppsummerer Heyerdahl.

– Gjør smittevern riktig og vær nøye på detaljnivå!

Og ved konstatert smitte skal man ha frakk med lange ermer, pasienten skal ha munnbind og hansker, føyer Ole Kristian til.

I disse dager er det også oppfordringer om å vaske uniformen ekstra, og bruke ekstra tid på å virkelig rengjøre ambulansen siden virusene kan overleve i opptil to dager på en flate.

Thallinger poengerer sterkt at det er viktig å ta av og på verneutstyr riktig.

– Avkledning er et svakt punkt, man må ta av utstyr i riktig rekkefølge. Det er superviktig å gå inn og se nærme på hvordan man faktisk gjør det. Ser man ti stykker, så er det få som gjør det riktig. Man må helt ned på detaljnivå.

– Tenk på rekkefølgen, du må være ren på henda når du begynner å tukle med munnbind, føyer Heyerdahl til.

– Det er detaljer som gjør at man unngår risiko for å bli smittet eller bærer. Det er viktig å ta det opp og øve. Her må alle gjøre det riktig.

– Når jeg er ute og jobber i krigssoner, så har vi prosedyrer som vi må følge med tanke på sikkerhet. Det er den mentaliteten må vi slå om til nå. Vi må følge systemet og retningslinjene mye mer tight enn det vi er vant til, sier Thallinger.

– Vi må ta det alvorlig og gasse opp, sier Ole Kristian.

Ikke bagatelliser

– Det er viktig å betrakte Covid-19 som en risiko og ikke bagatellisere, sier Heyerdahl. – Dette må vi ta alvorlig. Det kan ramme oss hardt.

– Vi må ta på oss sikkerhetsbeltet og skifte gir, ikke vente at ledelsen skal ta tak. Vi må ta tak selv. Få med folk og skape engasjement. Vi som jobber er vår beste og verste fiende til å håndtere det her. Vi må ta tak i det nå. Vi kan ikke vente, avslutter Monica Thallinger.

Dette er en episode på nærmere en time, så hør på hele for å få med deg alt!

Hør denne viktige episoden på Podbean, eller i iTunes her.