#50 Hvor går grensen for når ruspasienter skal til legevakt eller sykehus?

Bak podkast-serien «Du puster for fort» står Ole Kristian Andreassen som jobber fulltid som paramedisiner i Oslo universitetssykehus' ambulansetjeneste.

Sesong 1 – artikler og lenker på Ambulanseforum her

Sesong 2 – artikler og lenker på Ambulanseforum

Hør:Legevaktens rolle i akuttbehandlingen av akutte rusmiddelforgiftninger. – Foredragsholder: Odd Martin Vallersnes (Spotify)

Vallersnes har forsket på ruspasienten i mange år, og på Nakos-dagene forteller han rolig om hvordan man med enkle midler kan gi disse pasientene et tilbud. Personell, båre og litt tid er ofte brukte virkemidler.

Vallersnes forteller at på Oslo Legevakt kommer det cirka 3000 forgiftninger årlig. De fleste er rusmiddelforgiftninger, her er flertallet alkoholforgiftninger og en god del heroin.

– Vi legger inn 15 prosent av disse pasientene på sykehus, resten håndterer vi sjøl.

Blant de 15 prosentene som legges inn, er det halvparten man ikke vet helt hva slags forgiftning det eventuelt dreier seg om.

– Halvparten av disse igjen kommer ut med helt andre diagnoser, forteller Vallersnes på Nakos-dagene. Han nevner blant annet hodeskader og cerebrale vaskulære problemer.

Hemmelig våpen

– Det vi gjør ved nedsatt bevissthet hos pasienter, er at vi finner fram et hemmelig våpen. Et skjema. Dette er nedlastbart fra legevaktshåndboka.

Skjemaet inneholder egentlig ikke noe veldig overraskende, men det hjelper til med systematikken og vurderingen om dette er noe farlig eller ikke.

– Poenget er å finne de farlige rusforgiftningene eller de som er noe annet, men ser ut som en rusmiddelforgiftning. Noen ganger har vi begge deler på samme tid.

Skjemaet gir en oversikt over hva som har skjedd med pasienten, hva pasienten har tatt og hvor mye:

– Det siste må man ta med en klype salt, erklærer Vallersnes. Deretter må man se om det kliniske bildet stemmer med opplysningene. Går det ihop, er det greit. Er det noe som skurrer, er merkelig eller ikke passer helt, så bør man overvåke og undersøke ekstra grundig.

Pulsoksimeter og glukose

Skjemaet hjelper også til at man ikke hopper over essensielle ting når det kommer til en klinisk undersøkelse. Man må undersøke vitalparametre, enkel nevrologi og gir en Glasgow Coma Skår (GCS). Og heller ikke glemme å sjekke glukose.

Ved en innkomst hvor man ikke finner noe farlig, observerer man videre, følger med på pusten og sjekker bevissthetsnivået jevnlig, og man har på pulsoksimeter. Lav respirasjonsfrekvens, gir ikke alltid lav metning.

– Det er litt ulike retningslinjer for hva som er en kritisk dårlig pust. Vi har satt det til en respirasjonsfrekvens under 10, og oksygennivå under 90 prosent. Men noen har god metning selv med lavere respirasjonsfrekvens. Det er verre om frekvensen er ok, men metningen lav. Da kan det fort dreie seg om andre ting enn forgiftninger.

Vallersnes nevner blant annet lungebetennelse, lungeødem og sepsis.

På Oslo Legevakt kan man observere pasienten inntil fire timer. Er det ingen bedring etter det, overføres pasienten til sykehus.

– Er det en alkohol eller heroinforgiftning skal man kunne stå på bena og gjøre rede for seg etter fire timer.

Vallersnes går deretter gjennom ulike dempende, stimulerende og hallusinogene rusmidler. Tegn og symptomer, hva som er farlig med disse rusmidlene, behandling og eventuelle motgifter.

Obs på slitne rusmisbrukere

– Slitne rusmisbrukere blir syke litt som gamle får akutt sykdom. Det kan være vage symptomer. De blir forvirra og tåler rusmidlene dårligere. Derfor bør man tenke, som ved funksjonssvikt hos eldre.
Du puster for fort sin podkastserie har kommet med hele to episoder om ruspasienten denne uka:

HVEM ruspasienten med opioidoverdoser er kan du både lese og høre mer om her.

Vil du høre mer?

Her finner du podkast-episodene på PodBean, i iTunes eller på Spotify.

Her er hjemmesiden til Du puster for fort – blogginnlegg, butikk med mer